Søndag var det Asle Becks tur til å trollbinde publikum på Kvitbrakka, med sine personlige tekster og vakre melodier. Dette klarte han til gangs, noe det faktum at et publikum fra Berlevåg faktisk satt stille og lyttet intenst, er et klart bevis på.
Dette kommenterte da også Asle Beck, som sammen med sin gode venn Magne Føreland er på en liten finnmarksturné denne og neste uke. Beck sa at et så stille og lyttende publikum hører med til sjeldenheten, og fleipet med at dette var noe han måtte helt til Berlevåg for å oppleve.
Asle Beck må nok selv ta på seg «skylda» for dette, med sine meget personlige tekster som nærmest krøp under huden på deg. Jeg må være ærlig og si at utenom sangen «Finnmark» kjente jeg ikke så mye til musikken til Beck, før denne konserten. Men, jeg opplevde at selv i et fullstappet og til tider varmt lokale, kom gåsehuden krypende ved flere anledninger.
Asle Beck, som er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo, tok oss med nettopp dit og flere andre steder i hovedstaden. Hvor han med sine ord blant annet beskrev livet for de som er litt utenfor ved «Eika» langs Akerselva, eller han selv som ung og forelsket ved «Skur 55».
Sammen med Magne Føreland, som med sitt utrolig følsomme gitarspill og vakre kor var med på å gjøre det musikalske bildet fullkomment, ga Asle Beck oss i publikum to sett på 45 minutter. Minutter jeg tror mange med meg er enige om at vi kommer til å huske lenge. Så får vi håpe at han får ønsket sitt oppfylt, om å komme tilbake til neste år.
Tekst: Jan Einar Straumsnes Foto: Arnt Eirik Hansen