Leserinnlegg

Kommentar til innlegg av Arnt Eirik Hansen på Berlevaagnytt av 8. juni 2018:

‘Går vi oss blind i eget skrot?’ – ’Ja, vi gjør faktisk det.’

Av Dieter Salathe

Slik det nesten alltid er, så blir ikke innlegg på Berlevaagnytt ofte kommentert. Bortsett fra meg – av og til. Livlige diskusjoner og en del skittkasting foregår åpenbart på Facebook, et medium som jeg overhode ikke ønsker å bruke.

Jeg forstår godt at redaktøren Arnt Eirik forsøker å holde Berlevaagnytt fri for personangrep og skittkasting, slik at det forblir det trivelige Berlevåg-nettstedet det faktisk er. Men det må likevel være lov til å komme med noen saklige synspunkter, der jeg ikke kan si med helt enige med Arnt Eiriks hovedkonklusjon, at forsøplingen i Berlevåg ikke var så ille som noen vil ha det til.

Ingen i Berlevåg er vel overrasket over at jeg velger å kommentere akkurat dette innlegget. Mitt personlige svar til artikkelens tittel ‘Går vi oss blind i eget skrot?’ er ikke overraskende: ’Ja, vi gjør faktisk det.’

Min egen forklaring på hvorfor det er slik, den består av flere begrunnelser:

1. Vi har det så godt i ‘verdens rikeste land’ at mange enkeltmennerskers, institusjoners og bedrifters handlinger er tydelig preget av den såkalte ‘kjøp og kast’ mentaliteten. Og der nye ting stadig kjøpes inn i raskere fart da må det nødvendigvis være mye gammelt til overs. Men det at vi i vårt velferdssamfunn stadig bytter ut ting bidrar jo ikke i seg selv, men dessverre indirekte til forsøpling.

2. Helt avgjørende blir nemlig svaret på spørsmålet: ‘Hvordan velger vi å kaste?’

a) Heldigvis er de fleste innbyggere i Berlevåg og Kongsfjord innstilt på å kaste gamle ting på en ordentlig måte. De er flinke til å bruke returordninger som tilbys av ØFAS/ Berlevåg havn gjennom gjenbruksstasjonen på Revnes. Helt fantastisk at hver husstand fra i år kan levere hele 6 kubikkmeter søppel GRATIS til gjenbruksstasjonen ved å bruke ’klippekorte’ alle har fått.

b) Dessverre blir det jamt over positive totalbildet ettertrykkelig ødelagt av de få – enkeltpersoner så vel som bedrifter – som tar seg råd til å bruke mye penger på nykjøp, men som er ufattelig gnien på å bruke litt penger til å bli kvitt gammelt og utrangert utstyr på ordentlig vis. Deres løsninger er eksempelvis: Parkering ved siden av huset, friluftslagring på bakgården, hive ned imellom klippene, sette det til side på fiskebrukets kai, overlate kaste-jobben til det offentlige ved å sette fra seg ALT rundt miljøstasjonen i indre havn …. Og det er alle disse enkelthandlinger i fortid og nåtid som i sum bidrar til at hovedinntrykket folk på Berlevåg-besøk ofte sitter igjen med blir negativt – dessverre.

3. Etter min vurdering er folk flest – og ikke minst ledelsen i Berlevåg kommune – i alt for liten grad klar over hvordanet fåtall lett synlige og forsøplede områder effektivt drar ned på Berlevågs image. Berlevåg kommune har i alt for lang tid forsømt seg som oppsynsmyndighet og har tillatt (noen plasser bidratt til) opphoping av skjemmende skrothauger flere steder, eksempelvis ved Revnesmolo, rundt Storlageret på Varneset, rundt Blåbruket, på tomter langs hovedveien, på Lagmannsneset …

Det er overraskende at en kommune, som etter eget utsang ønsker å være ’En av Norges beste fiskerihavner’, ikke har nedsatt et miljøutvalg med mandat og myndighet, som kan sørge for at opphoping av skrot og søppel ikke tillates rundt havnen og ellers i fiskeværet. Og så må de kartlegge alle gamle synder og sørge for at disse trinnvis og planmessig blir ryddet bort.

Det ville selvsagt være uriktig av meg ikke å nevne i mitt innlegg at flere tidligere søppelplasser har blitt ryddet og at forsøplingssituasjonen gradvis har blitt bedre. Men vi har likevel en god del igjen. Bl.a. fordi at det gjelder ’å vekke’ enkelte bedrifter og personer, som enda ikke har skjønt at også de må bidra hvis totalbildet til slutt skal bli positivt.

Jeg vil også takke og berømme alle ryddegjenger som alt i flere år har vært ute for å plukke søppel, både i og utenfor bebyggelsen.

Men på de mest skjemmende skrotplassene som er nevnt er det dessverre lite man får gjort med ’lettvekts miljøsoldater’ utstyrt med arbeidshansker og plastsekker. Skal man effektivt rydde bort bilvrak, dekk, kar fylt med metallskrot, rustne kveilere, gamle sofaer og mye mer av den sorten, da må det helt andre ryddemetoder til. Og det snarere det bedre. For at så lenge ikke disse stygge skrotplassene er ryddet er faren overhengende at noen på nytt skal kose seg på Facebook med en ’søppelrapporter fra Berlevåg’ – med ny uønsket negativ fokus på Berlevåg kommune og oss innbyggere som følge.

Det er i grunn bare en ting å gjøre: ’Rydd i vei – en og hver mann og kvinne!’

1 comment for “Leserinnlegg

  1. Jan-Arne Frantzen
    12. juni 2018 at 14:59

    Slenger inn en liten kommentar og støtte erklæring. Er helt enig i det som fremkommer i Dieter sitt innlegg.

    Det ser ikke fint ut me alt søppel og skrot som ligger henslengt, Trist syn er det!
    En får håpe alle og enhver bidrar med til at det blir bedre. Avslutter med å gi ros til Arnt for å sette fokus på dette.

Comments are closed.