Det er «interessant» å bo på et sted som gjennom store deler av nyere historie har vært vurdert som marginalt. Finnmarkingene, slik jeg kjenner dem nå, har svært få forventninger til å bli ivaretatt – slik «søringer» tar som en selvfølge. Det har de lært gjennom generasjoner, på så mange måter.
Men NÅ er begeret fullt! Håper jeg.
Veldig bra, Anne Jorun! Akkurat som deg HÅPER jeg at begeret er fyllt nå. Men jeg har mine tvil, for folket har blitt pasifisert i lang, lang tid. – Så, hva kan du og jeg (og lokalbefolkningen?) gjøre sammen?