Flere av Berlevågs beboere har ytret ønske om at hjelp til vår vennskapsby Belomorsk bør rettes mot de som virkelig trenger hjelp. Norsk Folkehjelp Ungdom Berlevåg ved Mai Elise Hammer, Christina Hauge, Marie Samuelsen, Hege Karlsen og reiseleder Vidar Aas var derfor på besøk hos Norsk Folkehjelps Hovedkontor i Murmansk i overgangen til mai for å opprette forbindelser med tanke på oppstart av et frivillighetssenter i Belomorsk.
På grunn av sendrektighet i byråkratiene i våre to land, vil det antagelig ta to år før frivillighetssenteret står klart. Senteret skal finansieres av Barentssekretariatet gjennom Norsk Folkehjelp i Russland. Det vil bli ansatt en leder i oppstartsfasen lønnet med norske midler samt finansiert leie av et større boligkompleks samt betalt for oppussing og tilrettelegging for formålet.
Vaskemaskiner er kanskje det viktigste som kjøpes inn da mange må vaske tøyet sitt i elvene som renner gjennom Belomorsk, også vinterstid. Å ha et sted å kunne vaske både seg selv og tøyet sitt vil være veldig god hjelp for fattige i Belomorsk. Det blir også en systue med symaskiner og annet utstyr så fattige også har et sted å reparere tøy og tøy-/ lærgjenstander. Det diskuteres også å ha noen sengeplasser for å drive et krisesenter for ofre etter vold i hjemmene samt for voldtektsofre. Det er ikke snakk om noe behandlingsapparat, men et tilflukssted for barn og kvinner som trenger et sted å bo mens de anmelder forhold og forhør blir foretatt. Behovet for et slikt senter er stort i Belomorsk på grunn av høy arbeidsledighet, mye rusmisbruk og en høy andel minstepensjonister som får rundt 500,- kr i måneden. Minstepensjonister vil få et sted å kunne møtes hvor det går an å lage litt mat. De som ikke har penger til mat vil kunne få råstoffer til selv å lage seg suppe, pannekaker, kaffe og annen billig mat som de spiser på senteret. Frivillige vil ha en vaktordning for at tyverier skal unngås, og for at de som trenger det skal få litt hjelp.
Det spesielle for senteret i Belomorsk blir at det allerede er opprettet en ungdomsgruppe tilsvarende vår ungdomsgruppe som blir tilknyttet senteret. Den ene datamaskinen ungdommen i Berlevåg samlet inn penger til i julen, er overrekt denne ungdomsgruppen for at vi skal kunne kommunisere over internett. Vi retter stor takk til alle som støttet innkjøpet av denne datamaskinen samt den som er utplassert på barnehjemmet i Belomorsk. Kommunen har imidlertid 19.05.2006 bevilget 12 000,- kr til at 14 ungdom med ledere fra Belomorsk kan komme til Berlevåg i 4.- 8. juli. Ungdom fra Berlevåg og andre folkehjelpslag vil så besøke Belomorsk og frivillighetssentere i forskjellige byer på Kolahalvøya fra 11. – 19. juli. Dette er til stor hjelp for at kontakter opprettes slik at frivillighetssenteret kan drives så optimalt som overhode mulig. Nå får vi anledning til å kurse frivillig ungdom for formålet. Kanskje vi i løpet av de to årene det tar å opprette senteret kan kurse tilstrekkelig russisk sanitet til frivillig ambulanse- og invalidetransport i Belomorsk?
Dette senteret blir det åttende som opprettes i Russland, og russere med erfaring fra de tre sentrene i Murmansk er allerede i gang med å hjelpe vår vennskapsby med opprettelse av senteret der. Under vårt besøk i Belomorsk nylig var to russere med fra Murmansk og innledet dette arbeidet. Ungdomsgruppa vår har allerede holdt det første trafikkulykkekurset i Belomorsk.
9. MAI OG ANDRE FESTLIGHETER
Frigjøringsdagen feires for så vidt 8. mai også i Russland, men da kapitulasjonserklæringen ble underskrevet etter midnatt russisk tid, er det 9. mai som er den store festdagen i Russland. Bjørg Røstad, Kristian Møller, Tuula Fjelldal, Gunnhild Smith og undertegnede synes det var for ille å la Russerne feire dette mutters alene, og reiste derfor søkklastet med backalao-ingredienser over grensen mandag 8. mai for å holde dem med selskap. Allerede i Nikkel tok vi opp to gutter som ville sitte på til neste by, og disse forsynte seg faktisk med hele bailys-flaska til Bjørg på veien, riktignok uten at vi oppdaget det før etter at de hadde gått av. Etter dette tok det ikke lang tid før vi kjørte inn i noe vi trodde var en politikontroll, men som viste seg å være fem politifolk som ville haike da de var gjenglemt av en polititransport. Plutselig hadde vi ett sete for lite, men Tuula greide fint å dele de tre setene bak med både seg selv og tre unge politimenn. Hun satte umiddelbart i gang med norskundervisning inneholdende både verb som ”elsker” og substantiv som ”jeg”. Undervisningen gikk noe trått til å begynne med, men fikk merkbar progresjon etter at Kristian åpnet en flaske med russiske bokstaver og blankt innhold. Vi ante alle en smule vemod fra bakerste seterad da fire unge politimenn, lett på en snurr, vinkende ropte: ”Jeg elsker deg!”, etter oss ved politistasjonen utenfor Murmansk.
”Jeg elsker deg!”
9. mai stilte Kristian velvillig opp hos gamle venner i Murmansk for å avhjelpe dem med feiringa, mens resten spiste middag hos ei venninne av Gunnhild. Verten var veteran til tross for at hun hadde vært barn under krigen. Dette fordi hun som niåring hadde jobbet med pakking av stridsrasjoner under slaget om Leningrad. Som hyllest ble det skålt i sjampagne og sunget et vidt spekter sanger fra barnesanger til internasjonalen på både russisk, norsk og til dels finsk. Samiednan hersker det fortsatt uklarhet om hvilket språk ble framført på!
10. mai ble sangrepertoaret økt, hovedsaklig fordi det tar ca tolv timer å kjøre fra Murmansk til Belomorsk med en ford transit. På denne etappen var det Kristian og undertegnede som var mest fornøyd da vi i tillegg til våre tre kvinnelige norske reisedeltagere fikk følge av tre russiske. To fra Norsk Folkehjelp i Murmansk og ei privat. I tillegg til sang ble det helt uoppfordret undervist i takt og tone under ekteskapsinngåelse samt lansert opptil flere hittil ukjente teorier om hva som er moralsk og umoralsk. Gunnhild har visstnok helbredet flere enn Jesus i sin tid som sykepleier samt som jomfru hatt tre flere fødsler enn Maria, og anså følgelig seg selv som den mest geistlige i reisefølget. Hun sto derfor for mesteparten av undervisningen og både døpte, konfirmerte og nesten gifta meg på samme tid. Dette fordi det hadde kommet henne for øret at jeg ikke var noen av delene fra før. Etter ankomst og innlosjering følte jeg for skams skyld at jeg var forpliktet til å praktisere, og vet derfor ikke så mye om hva de andre foretok seg den kvelden.
Ekskursjon til helleristningsfeltet. Fra venstre: Kristian Møller, Loudmilla Khromtsova, frivillighetssenterleder Natalia, Sonja Dynnik, Gunnhild Schmidt, Lilja Blitsyna, Bjørg Røstad, Tamara Yakovlevna Shagina og Margarita Nikolaevna
11. mai var det omvisning i et helleristningsfelt av leder for de frivillige i Belomorsk. Hun underviste også i fruktbarhetsritene fra denne helleristningskulturen hvorpå det utspant seg heftige sener mellom praktiserende berlevåginger og russere. Da ritene kun skal beskrives og utøves på denne hellige grunn ved Belomorsk, må folk selv delta på fremtidige turer for å bli innvidd.
Etter ekskursjonen besøkte de fleste gamle venner mens undertegnede hadde et møte med de frivillige i Belomorsk samt folkene fra Murmansk. Den berlevågske kvinnetrio lagde i mellomtiden til backalaofest på minirestauranten ”Edelwais” for reisefølget og gamle kjente som har vært på besøk i Berlevåg. Festen var munter, og fortsatte på rommene på hotellet etter stengetid!
”Pikene på sluseporten”, fra venstre: Bjørg Røstad, Maria Shoshinova, Gunnhild Smith, Sonja Dynnik og Tamara Yakovlevna Shagina
12. mai var det blant berlevåginger godt kjente Maria Shoshinova, tidligere Khromtsova som ledet ekskursjonen. Først til et yngelanlegg for vill-laks, så til en av slusene på kanalen for så å ende opp i kirken for bønn om syndsforlatelse. Kristian var usikker på nødvendigheten av dette da han hittil bare hadde tenkt på å synde, og undertegnede syntes på daværende tidspunkt at han bare hadde syndet litt, så det endte med at vi tente vært vårt lys med bønn om god potens i stedet. På kvelden besøkte gamle venner gamle venner mens undertegnede holdt avslutningsmøte for Norsk Folkehjelp på ”Edelwais”. Igjen var det livlig på hotellrommene utover natta etter hvert som våre tre fraksjoner med venners venner ble gjenforent.
13. mai var det tårevåt avskjed og ikke fullt så mye og lystig sang på veien til Murmansk. Etter ”møte” på hotellrommene med lederen i Norsk Folkehjelp i Russland, Markus Karlsen, ble det avskjed med folkehjelperne fra Murmansk og ”tidlig” kveld.
14. mai brøyt ragnarokk løs med snøfokk og sørpete veibane påminnende selveste syndefloden, men vi kom da velberga hjem seint mot midnatt, enige om at vi ikke ville vært turen foruten tross avstandene!
Utover høsten er det planlagt flere turer som denne. Hele turen med mat og hotell og transport kommer på ca 4000,- kr hvis vi er et spleiselag på fem – seks personer. (Artikkelen er kanskje skrevet i lystigste laget. Dette for å sile vekk læstadianere osv.)
Interesserte melder fra til Vidar Aas på 90937557. Klager mottas kun fra midnatt og utover natt til lørdager og fredager.
Ekskursjon til helleristningsfeltet. Bakerst fra venstre: Tuula Fjelldal, Loudmilla Khromtsova, Margarita Nikolaevna, Tamara Yakovlevna Shagina og Kristian Møller. Foran fra venstre: Gunnhild Schmidt, Lilja , Sonja Dynnik, Vidar Aas og Bjørg Røstad
Tekst: Vidar Aas
Bilder: Kristian Møller, May Elise Hammer og Vidar Aas