Åpnet gammelskolen i Kongsfjord

fred og kaare_090707.jpg Han har blitt kalt for skrotnisse og mange har kommentert det de mener er rot rundt den gamle skolen i Kongsfjord. Nå åpner Fred Larsen dørene for å vise at det ikke er rot, men bygdas skolehistorie han har tatt vare på.

{mosimage}
Han har blitt kalt for skrotnisse og mange har kommentert det de mener er rot rundt den gamle skolen i Kongsfjord. Nå åpner Fred Larsen dørene for å vise at det ikke er rot, men bygdas skolehistorie han har tatt vare på.

 – Jeg tror det er viktig for folk i bygda at skolehistorien blir tatt vare på, sa Fred Larsen sist lørdag. Fred har i mange år disponert bygget som hadde stått tomt i lang tid. Etter at han sluttet som næringsrådgiver i Narvik, flyttet han til Kongsfjord som også er konas hjemsted. Han hadde lenge planlagt akkurat denne dagen, for å vise frem hva han har drevet med i det gamle skolebygget.
– Jeg skrev kontrakt med Berlevåg kommune om å disponere denne bygningen på datoen 09.09.99 og i dag er det 07.07.07. Noe som for meg er blitt merkedager. Kanskje jeg finner på noe den 08.08.08, sa Fred Larsen smilende. Han var overveldet over oppmøtet på lørdag. Selv hadde han regnet med sju-åtte stykker, men bort i mot det dobbelte kom. Larsen satte raskt yngstemann Andreas Johansen fra Mosjøen, i jobb som fotograf. En jobb den unge mannen gikk til med iver og glede.


Mye interessant i Kongsfjord
Fred fortalte at når han kom hit så var det ingenting her. I mange år har han samlet inn ting fra det gamle bygget, som har vært rundt omkring. Han gjør dette for at den kommende slekt skal kunne se hvordan det var før.
– Vi begynner i tillegg å få så mye interessant på plass her i Kongsfjord at folk forhåpentligvis vil bli heftet her lenge. Noe som igjen betyr at de vil ha bruk for både kost og losji, sa han. Selv planlegger han å ha åpent en dag i uken, men de som ønsker kan bestille tid utenom. Her vil han også servere mat som var vanlig på den tiden da skolen hadde internat. Blant annet egenprodusert rømmekolle og ikke minst kjeleost. Begge disse rettene serverte han lørdag, og undertegnede må si at det smakte fortreffelig.

{mosimage}Minnes som en god tid

Blant de fremmøtte lørdag var en av de siste elevene som bodde i bygget mens det ennå var internatskole. Kåre Larsen (63) er født og oppvokst i Store Moldvik (to mil vest for Berlevåg), og gikk på skole i Kongsfjord fra første til fjerde klasse. Dette var tidlig på femtitallet og det var ikke veg til Kongsfjord. Dermed måtte de ta lokalbåten dit.
– Jeg brukte å være dårlig i et par dager etter de verste uværsturene, sa Kåre Larsen. Da han vokste opp var Moldvik en ren samisk bygd og det var ingen som snakket norsk der. Dermed ble det et problem når han kom til Kongsfjord. Likevel gikk det ganske raskt for ham og han minnes tiden på internatskole som en god tid.

– Jeg er litt overrasket over at så mange har negative historier fra internatene. Jeg fortsatte på internatet i Skjånes og der var det like bra, sier han.

Sov på samme rom som læreren
Kåre Larsen forteller at de pleide å gå noen uker om gangen på skolen. Først de største klassene og mens de deretter var hjemme i noen uker, var de minste på skolen. Det var kun en lærer som bodde fast der. Selv var han også et år den eneste eleven som bodde der. Da sov han og læreren på samme rom. Han mener at barna ble herdet av å være borte fra familien litt og lærte å stå på egne ben. Han fortalte at det var en husmor på skolen som lagde all maten til de som bodde på internatet. De ble ofte den samme kosten og han mintes at det var lite fisk, selv om Kongsfjord er et fiskevær. Han trodde at det ikke var budsjett til det. Ellers husket han at de gjorde mye rart på fritiden, etter at den påtvungne lekselesningen var gjennomført. En av tingene han husker best var sisten på fiskehjellene.
{mosimage} – Hvis man var riktig uheldig og skled med benene på begge sidene av stengene, var det ganger man trodde man var blitt "tante", sa han med et smil.

Ønsker ovnsringer
Fred Larsen sa til slutt at han har en del andre planer for bygget, men det vil han komme tilbake til senere. Han ville likevel benytte sjansen til å spørre lesere av Finnmarken om ting til bygget.
– Hvis noen har gamle ting og bilder som jeg kan låne, ville det være kjempefint. Spesielt er jeg nå på jakt etter ovnsringer, det må du få med, sa Fred Larsen. Som sa at hans skjenkebevilling for alkohol, gjorde at det nå var tre slike i ei bygd med tretti innbyggere.
– Det er faktisk bedre enn Tromsø, avsluttet han.