Pressemelding Rákkoearro vindpark

{mosimage}Under et vindkraftseminar i Bodø mandag 7. juni opplyste vassdrags- og energidirektør i NVE, Agnar Aas, at Varanger Kraft får konsesjon på oppføring av en 200 MW vindpark på Rákkočearro i Berlevåg.

Varanger Krafts direktør Kjell Eliassen satt i salen da Aas ga konsesjonen:

– Dette er en merkedag, både for Varanger Kraft-konsernet og våre eierkommuner, slår direktøren fast.

{mosimage}Under et vindkraftseminar i Bodø mandag 7. juni opplyste vassdrags- og energidirektør i NVE, Agnar Aas, at Varanger Kraft får konsesjon på oppføring av en 200 MW vindpark på Rákkočearro i Berlevåg.

Varanger Krafts direktør Kjell Eliassen satt i salen da Aas ga konsesjonen:

– Dette er en merkedag, både for Varanger Kraft-konsernet og våre eierkommuner, slår direktøren fast.

I november 2004 sendte Varanger Kraft forhåndsmelding om Rákkočearro vindpark. Konsesjonssøknaden ble levert til NVE i 2005. I april 2006 gikk høringsfristen for søknaden og konsekvensutredningen ut. I dag, over fire år senere, ga NVE omsider sitt ja.  

{mosimage}

Store investeringer

Området Rákkočearro ligger mellom Tanafjorden og Kongsfjord, i Berlevåg kommune. Oppføringen av vindparken er planlagt over to trinn, hvor første trinn vil bestå av ca. 10 vindturbiner med en samlet effekt på 30 megawatt (MW).

Fullførelse av trinn to vil gi en samlet effekt på 200 MW, og bestå av mellom 60 og 70 turbiner.

Investeringskostnadene for en fullt utbygd vindpark er anslått til å ligge mellom 2 og 3 milliarder kroner.

{mosimage}– Vi estimerer mellom 350 og 450 millioner på første trinn, og ytterligere ca. 2 milliarder på trinn to. Rundt regnet en tredjedel av investeringene vil være i form av veier, fundamenter og overføringslinjer, og dette er arbeidsoppgaver som vil kunne tilfalle lokale leverandører, sier Eliassen.

Dersom Rákkočearro vindpark blir realisert, vil det kunne gi en betydelig økning i skatteinntektene til Berlevåg kommune. Andre lokale ringvirkninger er styrking av regionens forsyningssikkerhet, en viss sysselsetting, i tillegg til næringsmessige forutsetninger. Det er imidlertid for tidlig i prosessen til at de lokale ringvirkninger av en oppført vindpark kan tallfestes presist.

Tredobling
Et ferdig utbygd Rákkočearro vil nesten tredoble Varanger Krafts strømproduksjon, fra dagens produksjon på rundt 420 gigawattimer (GWh) årlig, til mer enn 1.100 GWh.

– Det illustrerer betydningen av den konsesjonen vi nå har fått. Den forrige konsesjonen Varanger Kraft mottok til produksjon av strøm var til byggingen av kraftstasjonen Melkefoss, tilbake i 1975, sier direktør Eliassen.

Søker samarbeidspartner
Neste ledd mot realisering av Rákkočearro blir å sikre finansieringen. Varanger Kraft ønsker også å få inn en samarbeidspartner i vindparken, som kan bidra både industrielt og finansielt.

– Den viktigste grunnen til ønsket om delt eierskap, er at vi vil tilknytte oss en aktør som innehar kompetanse på vindkraft. Vi har ikke slik kompetanse i egen organisasjon. En annen grunn er behovet for kapital. Vi har allerede mottatt signaler fra flere interesserte aktører, sier direktør Kjell Eliassen.

Usikkerhetsmomenter
Rákkočearro vindpark vil ikke utgjøre noen nevneverdig visuell sjenanse fra allfarvei. Beliggenheten er langt fra både havet og nærmeste bosetting. Varanger Kraft har et godt forhold til både reindrifta i området, grunneier Finnmarkseiendommen og Berlevåg kommune. ENOVA har inntil nå gitt investeringsstøtte til slike prosjekter, men myndighetene er i ferd med å revidere sitt støttesystem. Dette er ett av flere usikkerhetsmomenter som må avklares før det gis endelig grønt lys til oppføring av vindparken.

{mosimage} – Spørsmålet rundt en eventuell samarbeidspartner må avklares. Dernest er myndighetene i ferd med å avvikle støttesystemet til slike prosjekter, for å innføre et nytt. Rákkočearro kommer inn midt i denne prosessen, så vi må sannsynligvis vente til årsskiftet 2011-2012 før vi vet hva kan forvente av støtte. Et annet forbehold er at avtalene våre med FeFo foreløpig ikke er helt klare, selv om vi har en god dialog med dem, sier Eliassen.

Videre må konsesjonen bli rettskraftig. Det er gitt en viss klagefrist, og absolutt alle slike konsesjoner gitt i Norge, har blitt påklaget. Men Varanger Kraft ser på dette som godt overkommelige utfordringer, og er svært optimistiske i prosjektet.

– Vi har det meste på plass. Det tidligste vi kan håpe på, er byggestart i slutten av 2012. Sannsynligvis blir spadene satt i jorda i 2013, dersom alt går i orden, sier direktør Kjell Eliassen.

Ny linje fra Skaidi
Trinn to i vindparken avhenger av at Statnett bygger en ny 420 kilovolt (kV) kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn, for å sikre forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark. Per i dag har ikke ledningsnettet i Øst-Finnmark kapasitet til å håndtere produksjonen fra et ferdig utbygd Rákkočearro. Øst-Finnmark er underskuddsområde på strøm i vinterhalvåret, og behovet for elektrisk kraft i distriktet vil øke i årene framover. Petroleumsindustrien venter bare på startskuddet fra myndighetene nå som delelinjen i Barentshavet er definert. Rákkočearro blir svært viktig for energiproduksjonen i nordøst, men da må forsyningssikkerheten også på plass.

– Den linjen er ikke ferdig før tidligst i 2018, sier Eliassen.

Rákkočearro vindpark vil øke strømproduksjonen i distriktet betraktelig, muliggjøre etablering av industri med stort energibehov, skaffe oppdrag for lokale leverandører, skape verdier i Berlevåg kommune, og skaffe arbeidsplasser til distriktet. Varanger Kraft er eid av kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Tana, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby. Økt verdiskaping i konsernet betyr økt utbytte for eierne. I 2010 fikk eierkommunene 44 millioner kroner i samlet utbytte fra Varanger Kraft.