Borte bra, men hjemme best!

 

Prosjektleder Ninette Sjåfjell fra andenesfirmaet Apriori Utvikling, syntes gjengen i Berlevåg hadde jobbet veldig bra

Etter å ha vært omtrent verden rundt fant gjengen fra prosjektet «Ryk & Reis» i Berlevåg ut, at gresset ikke bestandig er grønnere på den andre siden. Selv om de sitter igjen med mange fantastiske inntrykk og opplevelser, var så å si alle enige om at vi ikke har det så verst her hjemme.

 

Dette var noe som ganske raskt kom frem, når de var samlet til erfaringsseminar på kommunestyresalen i Berlevåg, mandag og tirsdag i forrige uke. Her fikk hver enkelt mulighet til å beskrive med egen ord og bilder, hva de hadde opplevd i den store verden.

Da hadde de i regi av Andenesfirmaet Apriori utvikling AS, vært i prosjektet «Ryk & Reis» i godt over ett år. Det var også prosjektleder Ninette Sjåfjell fra Apriori, som ønsket velkommen til seminaret.

 

Minst to uker

Hun fortalte at hun som nyansatt i firmaet, kom inn i prosjektet for ca. et år siden. Da hadde deltakerne vært i gang en liten stund, og var veldig ivrige og nysgjerrige. Denne iveren og nysgjerrigheten hadde de tatt med seg videre i løpet av året som var gått, og hun var kjempefornøyd med det de hadde oppnådd. De besto av en god blanding av private næringsdrivende og ansatte fra den kommunale helsesektoren. Sjåfjell fortalte at deltakerne selv hadde laget opplegget, alt fra hvor de skulle reise, hva de skulle gjøre, hva de ønsket å oppnå, og ikke minst hva de skulle jobbe med.

– For poenget med hele reisen var at de skal jobbe et annet sted i verden, og turen måtte vare i minst to uker, sa Sjåfjell.

 

 

«Leonardo»

Som la til at prosjektet var finansiert gjennom blant annet et EU-prosjekt kalt «Leonardo», etter kunstneren Leonardo da Vinci. I tillegg har innovasjon Norge og Kommunenes Sentralforbund (KS), vært med på laget. Pluss at deltakerne sjøl sto for en god del av den økonomiske biten.

Anne Jorun Kjær reiste til Brasil og kom hjem med mye inspirasjon, som hun delte flittig til de andre

– Det at turen måtte vare minst to uker, gjorde jo at mange måtte tåle tapte arbeidsinntekter, eller måtte søke permisjon, sa Sjåfjell. Som la til at tanken bak «Ryk & Reis», er at man skal lære noe nytt og få utvidet horisonten. De skulle sette egne og klare mål for prosjektet, ikke bare for selve turen, men også for hvordan de skulle kunne videreutvikle sin arbeidsplass.

– Og det synes jeg vi godt kan si at de gjorde, på bakgrunn av det de har lagt frem på dette erfaringsseminaret, sa en smilende Ninette Sjåfjell.

 

 

Beste prosjektetFørste dag av seminaret var det først og fremst de fra privat sektor, som fikk fortelle om sine turer. Først ute var Anne Jorun Kjær, som har bodd i Berlevåg i to år nå, og driver sitt eget konsulentfirma i lokalene til Villa Borealis.

Hun fortalte at i løpet av sine 34 år i næringslivet, var dette det beste prosjektet hun hadde vært med på. Hun hadde etter mange avslag fra bedrifter i Europa, endt opp i Sao Paulo i Brasil.

Berlevågs egen Glasskunstner Daniela Salathe, viste frem både bilder fra turen til California og eksempel på fersk glasskunst, inspirert av den

Av det hun fortalte og bildene hun viste, skjønte man fort at hun hadde trivdes. Hun mente hun hadde oppnådd alle de målene hun hadde satt seg, og mye mer. Likevel var hun veldig snar å påpeke, at «vi har det nå godt i Berlevåg også». Dette var det flere av deltakerne som sa seg enig i.

 

Steve Klein

 

En av disse var Daniela Salathe. De av leserne som ikke kjenner til henne, har helt sikkert sett en av de fantastiske glasskreasjonene, hun lager på Arctic glasstudio. Hun fortalte at hun, i motsetning til Anne Jorun kjær, raskt fant seg et reisemål og vertskap. Hun dro til studioet til den verdenskjente glasskunstneren Steve Klein, i California.  Hun sa hun at målet var å finne sitt eget «uttrykk» som glasskunstner, og hadde aldri før vært inne i et annet glasstudio, unntatt på kurs og lignende. Hun bekreftet inntrykket av at ting ikke er så ille for kunstnere, i Norge og Europa. Den økonomiske situasjonen blant annet i USA, gjør det tøft for denne yrkesgruppen.

Det var en fornøyd gjeng som delte sine erfaringer med hverandre. Fra v: Elisabeth Bakke Rørslett, Anne Korun Kjær, Aini Ronkainen, Marjukka Oinas, Irina Thanke, Anne Jorun Fredriksen, Linda-Cecilie Fredriksen, Laila Holmgren, Beate Olsen, Rita Stabell, Tove Merete Olga Hansen, Maria Johnsen, Liv-Torill Larsen, Daniela Salathe, Unni Stenberg og Ninette Sjåfjell

Det var ikke bare disse to av de private aktørene som hadde reist langt, en hadde vært i Canada og to stykker i Kina. I tillegg hadde en vært i Plymouth i England, og en i Sverige. 

«Lotte aldershjem»

 

De ansatte fra helsesektoren i Berlevåg kommune som hadde vært på tur, var delt opp i tre deler. De var fem stykker fra hjemmetjenesten som dro til Helsingør i Danmark, fem stykker fra demensavdelingen som dro til Åland og tre stykker fra sykehjemmet, som hadde vært på et sykehjem i København.Sistnevnte gjeng jobbet i to uker på det etter hvert så berømte «Lotte Aldershjem», som er blitt verdenskjent på grunn av filosofien til bestyreren der, Thyra Frank. Teamleder ved sykehjemsavdelingen i Berlevåg Unni Stenberg, sier de fikk mange inntrykk av å jobbe der.

– Ting var ikke helt som vi er vant til der. De ansatte gikk for eksempel i vanlige klær, og de hadde mange frivillige som jobbet der, ja til og med egen sjåfør, sa Stenberg smilende. Som la til at selv om danskene har mer fokus på glede og velvære, var den medisinske biten veldig profesjonelt tatt vare på.

Fem av jentene fra hjemmetjenesten i Berlevåg, var i Helsingør for å jobbe. Fra v: Hilde Berg, Beate Olsen (teamleder), Liv-Torill Larsen, Brita Andersen og Irina Thanke (foto: Privat)

 

Slett ikke så ille

Både Stenberg og de to andre teamlederne, Marjukka Oinas (demens) og Beate Olsen

(hjemmetjenesten), sa at de hadde lært mye av prosjektet og utplasseringen de hadde vært på. Men de var også skjønt enige om at Berlevåg helsesenter, holder like bra faglig nivå som vertskapene de besøkte.– Selv om vi er en liten kommune med få ressurser, har vi bra kvalitet på våre fagfolk og har det slett ikke så ille her hjemme, avslutter Beate Olsen med et smil.