Flere slike skilt vil du kanskje møte på etterhvert i Kongsfjordelva

Når kommer laksen, hvor mange og når på døgnet..? Hvilke deler av elva gyter fisken i, hva skjer nede hos laksen under fisket. Tusen spørsmål laksefiskerne i Kongsfjordelva har undret seg over, kommer det kanskje svar på i sommer. Flere videokamera i elva skal øke vår kunnskap om vår mest kjærkomne sommergjest - Kongsfjordlaksen.

 Det går mot tidenes mest spennende sommer for Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) som har forpaktet Kongsfjordelva siden krigen. I alle årene har foreningen gjort sitt beste for å bevare den unike laksebestanden og den flotte elva. Nå trår foreningen til med nye tiltak som skal gi oss et enda bedre innblikk i laksens liv. Videokamera under vann nede i elva skal fortelle oss hvordan laksen har det i vassdraget. Fra den spenstige oppgangen på forsommeren, under sommerens fiske, og til den viktige gytingen om høsten. Videodokumentasjonen ventes å få avgjørende betydning for kommende års forvaltning. I tillegg får man svar på spørsmål som du og jeg som fisker alltid har undret seg over. Prosjektet er unikt og det første for Kongsfjordelva og BJFF.

Hva skjer etter laksen er gått opp?

Den Nordatlantiske villaksen er truet. Mange lakseelver her i landet er stengt eller fått et svært begrenset fiske. Kongsfjordelva er en av veldig få som har til dels hatt vekst i bestanden, tiltross for at vassdraget er ekstremt lite, det er kraftregulert, har mistet store gytestrekninger og fisketrykket har vært betydelig.

- Fremtid lakseforvaltning må bygge på kunnskap. Uten det blir det som å rydde i en kjeller med lyset av. Vi må vite, ha grunnleggende kunnskap om det som skjer med laksen etter den har passert elvemunningen. Det er den eneste måten vi i fremtiden kan forvalte laksebestanden vår på en forsvarlig måte. Hver laksebestand er tilpasset vassdraget gjennom tusenvis av år. Slik er det også for laksen i Kongsfjordelva. Den har særtrekk som vi må kjenne til. Det vil vi nå få med små videokamera under vann som følger laksen gjennom sesongen, mener Håvard Vistnes som skal jobbe i videoprosjektet i elva i sommer.

Ett slikt i første omgang

Det viktigste kameraet blir plassert helt nede i elvemunningen. Der skal et kamera registrere laksen under oppgangen og all aktivitet i nedre del gjennom hele sesongen. Hver eneste laks som passerer fisketelleren blir registrert, og det skal danne grunnlag for en omfattende og løpende dokumentasjon om fiskens størrelse, kjønn og eksakt når den forlater sjøen for å gjøre sin gytevandring.

Videokameraet i fisketelleren er tilkoblet datalager og et rapporteringssystem som til enhver tid kan gi eksakt svar på hvor stor oppgangen er, og ikke minst hvor mye laks som er i vassdraget. Denne viten skal etter hvert danne grunnlag for en bedre og mer aktuell forvaltning av laksebestanden. Sammen med ukentlig fangststatistikk skal det etter hvert gi rammen for fangst, begrensninger og konkrete forvaltningstiltak.

Det nedre kamera i Kongsfjordelva skal også registrere eventuell oppgang og inntrenging i vassdraget av oppdrettslaks og andre arter. I tillegg har man håp om å kunne registrere smoltvandring, og ikke minst det uavklarte spørsmålet om hva som skjer etter laksen har gytt senhøstes.

Hva og hvor mange får vi se hver dag?

Kongsfjordelva ble kraftutbygd like etter krigen. Skadevirkningene etter den utbyggingen kjenner man fremdeles ikke i dag fullt ut. For det er et faktum at før utbyggingen var vassdragets viktigste gyteområder i Gednjeelva. Nå er vannføringen her svært varierende. Likevel - der gyter laksen fremdeles i dag, men ingen har kunnskap om hvor store mengder, og heller ikke hvor. Det ventes å finne svar på i løpet av kommende høst.

Gytekulpene i selve hovedelva er få. De ørsmå videokameraene som skal brukes i prosjektet regner med å avsløre hvor gytestrekningen er. I tillegg håper man å kunne registrere hva som skjer på enkelte gyteplasser i midtelva, der det ofte er hard kamp laksene imellom om de beste plassene.

Tidspunktet når laksen gyter i Kongsfjordelva er ukjent, og man vet heller ikke om det er temperaturen i vannet, lyset eller rett og slett fiskens egen biologiske klokke som gir signalet til at nå skal kommende generasjon fødes i elvegrusen på bunn. Hva skjer med laksen etter den har gytt. Blir den i dype kulper i elva som er vanlig i andre vassdrag, eller vandrer den rett ut i sjøen..?

Krumsprang

Stresset laks...?

Under sommerens fiske vil det bli gjort opptak i noen av de viktigste fiskekulpene i elva. Ørsmå videokamera skal registrere fisken og fisket, og danne grunnlag for videodokumentasjon hvordan laksen reagerer på ulike fiskeredskaper. Kanskje er vi så heldige å få filmet nettopp når storlaksen hogger på ditt redskap...?

I juli og i august begynner laksen å sige til gyteplassen. Der vil vi med video registrere hvor stresset laksen blir når redskap farer forbi, eller annen laks blir fanget i kulpen. Videoscenene vil gi oss materiale til å vurdere hvordan vi best skal forvalte viktige gytestrekninger i den sårbare perioden frem mot gyting.

Videoprosjektet til BJFF er ikke bare under vann. Det skal også tas intervjuer og film av fiskerne i elva, deres fiskehistorier og forventninger. Materialet skal også gi et innblikk i hvilken betydning denne lakseelva på "verden ende" egentlig har for de lokale fiskerne og alle de som besøker Kongsfjordelva.

- Vi vil tidlig forsøke å dele vår kunnskap med alle dem som har interesse av laksen og Kongsfjordelva, forteller Håvard Vistnes som sammen med Tor Schulstad skal gjennomføre sommerens "Big Brother i Kongsfjordelva".