Ute på Veinesodden kan en ennå se restene etter det tyske kystfortet som ble bygget der i løpet av krigen.

Etter at Måløy og Svolvær raidet hadde funnet sted, der allierte styrker nesten uten hinder hadde gått i land i det tysk okkuperte Norge og gjort stor skade på diverse anlegg, skjønte okkupasjonsmakten at de måtte skaffe seg kontroll over kysten for å kunne sikre transporten av varer og forsyninger, og samt sikre kysten mot lignende hendelser.

Den eneste måten å få store mengder forsyninger og råstoffer fraktet langs vår lange kyst var med skip.

Det ble igangsatt en storstilt bygging av kystfort langs hele kysten av Norge, fra Lindesnes til Kirkenes.
Batteri Btt. Nr. HKB 4/448 ble opprettet i Nürnberg i november 1941 og ankom Kongsfjord i desember 1941.

Byggingen av batteriet på Veinesodden startet i 1942, og ble raskt tatt i bruk med oppgave å sperre Risfjorden og Kongsfjorden, og hindre fiendtlig landgang samt sikre skipstrafikken i samarbeid med Berlevåg og Makkaur batterier.

Kongsfjord batteriet hadde fem stykker franske 15,5 cm kanoner i feltmessige stillinger. Disse var produsert av St. Chamond i 1916, og granatvekta var 36 kg. Hastigheten på granaten var 785m/s, og skuddvidden var ca. 18 500 meter, og de kunne avfyre 3 skudd i minuttet.

To stykker 7,5 cm panservernkanoner.
Et stykk 2,5 cm panservernkanon.
Fem stykker maskingevær/ mitraljøse stillinger.
Et stykk 3,7 cm stridsvogn fra første verdenskrig murt fast.
(Enkelte kilder oppgir i tilegg en stridsvogn med 5cm kanon)
Tre stykker geværgranatrør.
Femten stykker flammekastere.

Støttepunktet var vel utbygd med en rekke stillinger og bunkere. Blant annet mannskapsbunkere, ammunisjonsbunker, kommandobunker og bunker for panservernskyts.

Hovedammunisjonslagret var sprengt inn i fjell.
I sperringene inngikk 47 personellminer.
Styrken var på omkring 140 mann.

Tekst: Tor Olsen
Foto: Arnt E. Hansen og Tor Olsen