Bukkekjeila  1875 – 1960

Havnevesnet beskriver Bukkekjeilas beliggenhet på østsiden av Tanafjorden ca. 1,5 km innenfor Tanahorn, omkranset av fjell med åpent hav i vest. Stedet består av til sammen fire kjeiler, og i 1914 nevnes området  som Bukkekjeilene.

Man vet ikke med sikkerhet nårtid Bukkekjeila ble befolket. Arkeologene har registrert hellekistegraver fra samisk jernalder ( ca. 500 år etter Kristus). I 1889 var det ingen fastboende, bare ”…en del lapper fra Tanadalen hadde oppsatt gammer, og bodde der i fisketiden”.

I 1895 blei den første faste bosettinga nevnt. To familier hadde nå etablert seg i Bukkekjeila. Den ene var fiskekjøper, den andre benevnt som handelsmann. I handelsregisteret for 1906 er Jørgen Lund oppført som fisk-,tran- og butikkhandler i Bukkekjeila. Nå var det oppført flere rorbuer, bolighus og kai for handelsmannen.

Allerede i 1876 hadde stedet fått anløp av lokalen i vår- og sommersessongen. Virksomheta i sommermånedene økte, og i 1906 sendte 23 underskrivere søknad til Stortinget om opparbeidelse av stører i alle fire kjeilene . Søknaden blir begrunnet med ” …stedet har en utmerket beliggenhet, da havdypet skjærer nært land, så utroren er kort, og at dette er av stor interesse i de korte høst- og vinterdage .” Videre gikk begrunnelsen ut på at det også var nedlagt betydelige beløp på stedet i form av arbeid med støer i tillegg til oppsetting av rorbuer. Åtte  båter  med 3 manns besetning på hver, fisket i vårmånedene. Om sommeren hadde 30 båter med tilsammen 70 mann utror fra Bukkekjeila.

Fra 1911 til 1913, ble det bygd støer, men kravet om alle støene ble ikke innfridd siden det samtidig  ble bygd tilsvarende på Kvitnes. Det ble også satt opp to store gangspillav tre i Bukkekjeila.

År 1900 bor Ole og Karen Andersen med  barna Per Ole, Marit, Nils og Hans i Bukkekjeila. Yngste sønnen Karl ble født etter århundreskiftet. Bolighuset var satt opp av ”russeplank”, taket tekket med torv og never, og fjøs sammenbygd i boligdelen. Et solid steingjerde omkranset eiendommen. På begynnelsen av 1940-tallet hadde familien ei ku og noen sauer.

Husene i Bukkekjeila blei ikke brent under krigen, og mange flyktninger fra Berlevåg og Kvitnes bodde ei stund i Andersenhuset og Bukkekjeilhula i november 1944. Hovedhuset blei likevel senere flammenes rov, og på 1960-tallet hadde den siste fastboende av ”Bukkekjeilguttene” flytta til Berlevåg.

Slik kommer du deg til Bukkekjeila
N70 51.848 E28 48.010  ca. 4.6km

Startpunkt Bukkekjeila: følg stien til Tanahorn opp de høyeste kneikene. Ta av til venstre og følg en naturlig liten senkning i terrenget til et lite vann rett oppfor Bukkekjeila. Følg en sikksakk sti ned på høyre side av fjellknausen. Turen anbefales ikke for en med høydeskrekk!  Eller bruk båt - gode landingsplasser i godt vær.

Opplysning gitt av Gunnlaug Johansen, Berlevåg Havnemuseum

Øverste bildet viser Seidestein på fjellet ved Bukkekjeila.
Fotoeier Berlevåg Havnemuseum. Fotograf Gunnlaug Johansen

Steinhus i Bukkekjeila - muligens brukt til geitfjøs.
Fotoeier Berlevåg Havnemuseum.Fotograf Gunnlaug Johansen

Hans Hansen og sønnen Almar samler rekved i Bukkekjeila sommeren 1970.
Fotograf Edith Hansen. Foto lånt til Havnemuseet av Jorunn Hansen.