DA DET I 1997 ble utarbeidet en ”Nasjonal verneplan for fyrstasjoner”, fikk Kjølnes fyr denne vurderingen av riksantikvaren: ”Kjølnes fyrstasjon er et så verdifullt bygningsanlegg i både kulturhistorisk og arkitektonisk sammenheng at den oppfyller betingelsene for fredning etter bestemmelsene i loven om kulturminner. Det er spesielt fyrstasjonens beliggenhet og stor grad av opprinnelighet en legger vekt på når det gjelder viktigheten av å få Kjølnes fyr vernet”.

KJØLNES FYR ble opprettet i 1916 som et såkalt ledfyr. Selve fyrtårnet var et høyt støpejernsfyr, mens øvrig bebyggelse i tilknytning til fyret var av tre.
Da stedet Berlevåg 7.-8-november i 1944 ble nedbrent og rasert av okkupasjonsmakten, unngikk heller ikke Kjølnes fyr total ødeleggelse. Det heter seg at tyskerne skjøt mot fyret med kanoner fra festningsanleggene i Berlevåg, men de satte også fyrbygningene i brann.

FYRSTASJONEN på Kjølnes med nytt fyrtårn og nye tilliggende bygninger sto gjen-oppbygget i 1949. Arkitekter for den nye stasjonen var firmaet Blakstad og Munthe-Kaas.  Selve fyrtårnet er 22 meter høyt, har firekantet form og av betong. Lyktehuset er av støpejern. I hver etasje er det kvadratiske vinduer med jernrammer. Den opprinnelige fyroptiken ble etter hvert skiftet ut med en såkalt PRB-lyskaster. Fra annen etasje av fyrtårnet fører en kort betongbru ut til et bi-fyr, et vanlig fyrlykthus av støpejern, plassert på fire betongben. Bifyret ble tatt i bruk i 1947, mens hovedfyret som nevnt ble tent første gangen i 1949. Som kjent er Kjølnes fyr for lengst automatisert/avbemannet.

I VERNEBESTEMMELSENE  for Kjølnes fyr er det en svært detaljert beskrivelser av hva som kan tillates, og ikke minst ikke tillates, av bygningsmessige endringer for selve fyret med bifyr, de to bolighusene med uthus, naustet og utedoene (!). Hensikten er selvsagt at mest mulig av det opprinnelige preget skal beholds. Vernestatusen gjelder ikke for den tekniske driften av Kjølnes fyr.
………
Kilde:
Lokalmagasinet Berlevågingen nr. 3/98 (E.B.)