Berger du laksen for din egen fryseboks er det matglede en stakket stund for deg og dine. Lar du derimot laksen gå, kan det være nettopp denne hunnlaksen som har vellykket gyting. En hunnlaks på 5-6 kilo har omkring 5000 rognegg, dermed startkapital for en helt ny generasjon Kongsfjordlaks - om den gis mulighet til å gyte. Det vil bety en masse ny laks på oppgang om 5 år for deg og dine barn. Enda en sesong er berget for den unike og flotte laksen i elva ved verdens ende. Valget er ofte ditt, og bare ditt.
Nøkkelen er magemål
Vårt fiske og den kommende fangsten er hårfint planlagt, laksen skal legges ned eksakt i den ledige plassen i fryseren, og senere bli julemiddag eller røykalaks. Men hva skjer om det allerede ligger en storlaks der stiv og kald i din fryseboks, og du igjen har lykken på din side og fått en ny på kroken...?
Sannheten øyeblikk
Du kan velge å ta den - eller slippe den. Det beste er å ta avgjørelsen raskt. I stedet for det tøffe basketaket som kommer som kan skade laksen, så den ikke kan settes ut igjen - vil vi sterkt anbefale å prøve å gi laksen slakk line. Prøv det med det samme du har tatt avgjørelsen om at denne laksen lar du gå for å spare vår truete villaksbestand. Det viser seg at i nesten halvparten av tilfellene slår laksen seg selv av med "slakktøm". Og slipper laksen løs allerede i den første runden av basketaket er overlevingen svært høy.
Ellers er det "fang og slipp" som enhver fisker i Kongsfjordelva bør kunne. Ansvaret er ditt som fisker her. Det er et stort og nærmest høytidelig øyeblikk når du lar laksen gå, gir den mulighet til å fullføre sin livsoppgave - gytingen i sin hjemmeelv. Det er virkelig "sannheten øyeblikk" og noe mye større og verdifull enn om laksen endte som smørbrødpålegg.
De store hunnlaksene er Kongsfjordelvas viktigste kapital, det er dem som gir oss vekst eller fallitt i bestanden. Fisker vi dem opp alle sammen, så blir det årskull som blir vekk. Det merker vi først om 5-6 år, når lakseoppgangen svikter.
Gytingen er viktigst
For de fleste av oss er selvsagt selve fisket viktigst, men for laksestammen i Kongsfjordelva er det selve gytingen som betyr alt. Det er derfor laksen kommer tilbake til sin fødeelv for å legge igjen sitt avkom som kan gi ny Kongsfjordlaks.
Denne biologiske sirkelen er vi alle forpliktet til å ta vare på for ettertiden. Vi må høste med forstand slik at det til enhver tid står nok gytelaks igjen i vassdraget når fisket er slutt. For Kongsfjordelva er det beregnet til å være mellom 800 og 1200 kg hunnlaks.
Likevel er gytingen og første leveår en sårbar prosess. Hele årskull kan lett bli radert bort om vi fisker opp mesteparten av gytelaksen - for som kjent så gyter ingen laks som er havnet i en fryseboks.
Mange tiltak
Elva vår har alltid hatt stangbegrensning, slik at ikke fisketrykket blir for stort. Færre stenger betyr mindre press på fiskebestanden. I tillegg er det nå innført bag limit både pr. døgn og i hele sesongen. De kravene er svært romslige.
Allerede fra 1. August er det ikke tillatt å ta laks over 3 kilo eller 65 cm. Det er også innført begrensninger i fisket allerede fra 10 juli. Man ønsker allerede da å hindre det dype fisket med synkende redskap. For det viser seg i praksis at dyptgående redskap mot laks som i slutten av juli siger inn mot gyteplassene - ikke utfordrer biterefleksen hos laksen, men derimot blir dyptgående redskap som fiskes over gyteplassen oppfattet som en "inntrenger" - og angripes av gytelaksen. Dette gjelder særdeles markfisket, fortyngete fluer eller fiske med synkende snøre.
Så neste gang er det kanskje "Mor Kongsfjord" du har fått på kroken. Lar du den leve, slipper den, kan den bli opphav til tusenvis av nye Kongsfjordlaks som kommer tilbake til vår elv om ca. 5 år. Det må vel være en god tanke...?