(foto fra moloen: Anfrid Hojem)
«Hellige» tetrapoder, eller ikke? Besøk av to russiske kunstnere.
Forleden ble det stor ståhei og debatt bl.a. på facebook da noen av tetrapodene på Revnesmoloen ble malt av den russiske kunstnerduoen: Nowhiskey og Severianova. Berlevågatelieene/Kvitbrakkas Venner, som har huset kunstnerne gjennom programmet Barents AiR, føler at det er på sin plass og gi en liten presentasjon av dem og prosjektet deres.
Dmitrii Novitskii (1971) og Glafira Severianova (1980) fra Murmansk var på kunstneropphold i Kjøllefjord før de kom til Berlevåg og Kvitbrakka. Noen har sikkert lest artikkelen om dem i Finnmarken og om den fargerike utsmykningen de gjorde på baksiden av butikken Coop i Kjøllefjord.
Kunstnerduoen ønsket å gjøre et stedspesifikt kunstprosjekt også i Berlevåg. De første dagene de var her gjorde de seg kjent med stedet: de besøkte museet, så Molo-filmen, var i Kongsfjord, Store Molvik og de snakket med folk. Etter hvert valgte de ut tetrapodene på Revnesmoloen og Dynamittbua på Varnes som objekter de ønsket å jobbe med. Tetrapodene ble malt i fargene svart og hvit, og det er maling som vil slites av med vær og vind. For mange ser kanskje dekoren på tetrapodene ut som stammeansikt eller inspirert av statuene på Påskeøya.
På kunstnerpresentasjonen som de hadde på Revnesmoloen forklarte Dmitry at dekoren ikke bare skal være ansikt. Hvis du ser nøye etter kan du se at fjesene består av elementer: fiskebåter, fisk, midnattssol, flagg osv. De har hentet inspirasjon fra Berlevåg og det maritime miljøet. Utsmykningen har de valgt å kalle «Singing tetrapods», pga. formasjonen tetrapodene står i (kor) og med referanser fra det rike musikk- og sangmiljøet i Berlevåg.
Mange likte slett ikke at «fremmede» rørte ved Berlevågs nasjonalsymboler: tetrapodene, og de mente at utsmykningen var stygg og at tetrapodene er kunstverk i seg selv. Flere syntes imidlertid at dette var et morsomt påfunn som pynter opp og gir liv til Berlevågsamfunnet.
Uansett hva man måtte mene, så er det viktig å understreke at kunstnere ikke bare hadde tatt seg til rette, men at de hadde spurt om lov til å gjøre dette. Kystverket hadde ingen innvendinger, heller ikke Havnesjefen eller Havnemuseet.
Når det gjelder dynamittbua har Dmitry forklart arbeidet slik (oversatt fra engelsk):
«Omgivelsene rundt Kvitbrakka, hvor vi bodde, inspirerte meg til å skape kunstinstallasjonen «FORBI». Hver kveld kommer to hurtigruter til Berlevåg havn. En forlater kai, mens den andre kommer inn. Når de to møtes hilser de på hverandre, på omgang tuter de i fløytene sine. Passasjerene på skipsdekkene hilser og vinker til hverandre, de roper, og ler som barn. Det er som en barnehage full av glede. På samme måte er den gamle bua på museumsområdet nedenfor Kvitbrakka blitt som en glad og fargerik lekeplass. Den ligger ved kysten og den ene siden vender ut mot havet. Den andre siden er rusten og faller fra hverandre. Bua ble tidligere brukt som dynamittlager av Havnevesenet. Innskriften «Dynamitt» er en påminnelse om en fortid som eksplosiv og full av energi. Prosjektet «FORBI» er et rop om å ikke miste evnen til å nyte nuet.
I tillegg til disse utendørs kunstinstallasjonene, har Dmitry malt fiskebåter i Berlevåg.
Nå har Glafira og Dmitry reist videre til Lofoten hvor de skal være noen dager, før de drar hjem til Murmansk. Vi i Kvitbrakkas Venner synes det var et artig og inspirerende besøk av kunstnervenner i øst, og vi ønsker dem masse lykke til videre!