Leserinnlegg: Infrastrukturtiltak i Kongsfjord. Utvikling eller Avvikling

Til Berlevåg Kommune, v/ Ordfører, Kongsfjord bygdelag, til den det måtte gjelde.

INFRASTRUKTURTILTAK I KONGSFJORD. UTVIKLING ELLER AVVIKLING.
(Leserinnlegg fra Jon Edvard Johnsen, Kongsfjordbruket)

Vi kan se tilbake på en periode på 10 år som eier av (gamle) Kongsfjordbruket as. I denne perioden er også Giæverbruket kjøpt. Som kjent har vi over tid sanert betydelige bygningsmasser og trekaier uegnet for moderne industrivirksomhet. 

Jon Edvard Johnsen driver Fiskebruket i Kongsfjord. Tidligere Giæverbruket

Av praktiske årsaker måtte det avventes med å sanere gjenstående bygninger. Vi tar det for gitt at BK skjønner at sanering er gjort i en hensikt, samtidig at det har vært ressurskrevende å få gjennomført. 

I denne 10 års perioden har BK fått utarbeidet en reguleringsplan, noe som er påkrevet for å kunne utvikle virksomhet.

Som ved et under berget dobbeltstemmen til tidligere ordfører Karsten Schanche at gamle hjellområder tilhørende Kongsfjordbruket as ble ivaretatt til industri som en del av reguleringsplanen. Til ordfører Laupstad sitt forsvar, så var han ikke til stede under avstemminga. Det var allikevel et signal om holdninger og respekt for Kongsfjord som forble notert i margen. Jeg ser foreløpig ingen dokumentasjon som tilsier at noe har endret seg.

KONGSFJORD, ETT TORN I ØYE ELLER EN RESSURS FOR BERLEVÅG KOMMUNE.

Det tryggeste er å støtte seg til dokumentasjon, det faktiske. Så kan man flikke litt på det i en høflig forklaring av årsakssammenhenger for hvorfor Kongsfjordsamfunnet av politikeren i Berlevåg i generasjoner er blitt betraktet bare som en nødvendig gjennomfartsåre på veien fra Berlevåg til hytta i Kongsfjorddalen, noen ganger lenger. Bygda har jo et stort potensiale i havna, i landområdet rundt for Berlevåg Kommune. Hvorfor skal det ikke tilrettelegges for å tas i bruk.

Enhver båt uansett størrelse kan legge til kai i Kongsfjord, ei av Øst Finnmarks beste havner.

Etter å ha mast en tid er det nå en viss fremgang å spore for prosess mot etablering av molo mot landvinden. Et være eller ikke være. For mindre fartøyer spesielt, må dette på plass. Initiativet kommer oftest nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned. Fremdriften er imidlertid det viktigste.

AVGIFTSNIVÅ

En gjennomgang av Kommunale avgifter vi betaler for vår tilstedeværelse i Kongsfjord viser at vi i 2019 vil betale kr, 103,444 bare i eiendomsskatt for industrieiendommene. For 2 boliger beløper det seg totalt til  kr, 32,206,- . Totalt blir det kr, 135,650,-. Inkluderer man øvrige kommunale avgifter for industritomtene snakker vi fort om kr, 150,000+/år. Multipliserer vi dette med 10 år tilsier det 1,5 mill,- inn i kommunekassen.

Når øvrige oppsittere kommer i tillegg blir det vel en pen sum samlet tross alt.

Hvilke konkrete tiltak av infrastruktur er investert av BK i Kongsfjord som hjemler for en slik avgiftsbelastning. Vannverket i Kongsfjord stod ferdig i 2006. En investering på 7 mill,-. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2015.

Trolig er dette å regne for nedbetalt. Så er det vedtatt å tilknytte Kongsfjord fibernettet. Investeringene betales ned av abonnentene over tid. Hva mer?? Noen gatelys.

Oppsummert så bidrar Kongsfjordsamfunnet betydelig til samfunnet, til kommunekassen i Berlevåg. Det lille som er investert av infrastrukturtiltak i Kongsfjord er gjort opp.

Så erfarer jeg, uten å ha fått det dokumentert at investeringer gjort av Berlevåg havn ikke pålegges eiendomsskatt for leietaker/utbygger. I så fall uheldig i forhold til likebehandling. 

VEDTAK GJORT I FORMANNSKAPET, INNSTILLING TIL VEDTAK I KOMMUNESTYRET 13/06.2019

I sak 21/19 – 19/00370-1 behandles VA prosjekt i Kongsfjord. Det er vedtatt satt på vent av formannskapet. Det foreligger følgelig innstilling på samme vedtak til Kommunestyret.

Av saksfremlegget fremgår det at «Det anbefales at prosjektet settes på vent inntil det foreligger konkrete planer for utbygging i Kongsfjord».?????. Ingenting er endret i våre planer, vår strategi. Det er av hensynet til aktivitet i forhold til argumentasjon for molo vi må konsentrere oss om «Giæverbruket» i første omgang.   

Noen linjer ovenfor står imidlertid den egentlige begrunnelsen. «Ser man på de totale utfordringene Berlevåg Kommune har innen vann og avløp er det et større behov for å gjøre investeringer på vannverket i Berlevåg som forsyner hele tettstedet Berlevåg med vann».

Altså nok en gang legges det opp til at AP setter Kongsfjord til side. Ikke noe nytt, det forteller den dokumenterbare historien.  Om dette blir stående så får Kongsfjordsamfunnet om ikke annet lov til å betale økte avgifter for investeringer Berlevåg etter selvkostprinsippet, det uten at anlegg i egen bygd omfattes av utbygging. I Kongsfjord påhviler lite eller ingen gjeld på V/A.

Så kommer investeringer i sak, 34/19 – 19/00405-1 på kr, 17 mill, inn i tillegg.

BK kan organisere som en vil men det er mora som sitter med ansvaret og regninga til datter om flagget uheldigvis måtte fires litt. Derfor skjønner jeg de som ser totaliteten for BK, de har overblikk. Allikevel så kan det ikke aksepteres at Kongsfjord ofres nok en gang for at puslespillet i Berlevåg skal falle på plass .

Både i forkant og under mitt opphold på nevnte 8 uker i Kongsfjord hadde jeg henvendelse fra etablereren på det nye tiltenkte krabbemottaket som skal bygges i Berlevåg. Jeg har stor forståelse for BK sin vurdering om at våre planer er for lite konkrete sett i forhold til en slik etablering. Kommunen burde egentlig ikke være tilbakeholden. En investering på kun 17 mill,- kan fort vise seg å bli for liten til slik kapasitet. Det er her «en enkel gutt fra landet»  taper terreng, blir for beskjeden.

Det er i det totale regnestykket for BK Kongsfjord alltid taper. Politikeren i Berlevåg har vært ekspert på å finne utganger for å vri seg unna investeringer i Kongsfjord. Men at vi skulle rammes av blådressen fra Oslo vest det hadde jeg ikke sett for meg.

AP HENSTILLES TIL POSITIVT VEDTAK I KOMMUNESTYRET FOR OPPSTART AV V/A I KONGSFJORD.

Når det nå engang er bevilget 4,9 mill, til V/A i Kongsfjord så er det ingenting i veien for å få gjort en start. Man kan bygge ut fra pumpekum ved nedkjøringa til Kongsfjordbruket til utløpet på Framnes. Da får man i det minste fremdrift, man kommer i gang. Jeg ser ingen momenter som taler i mot en slik løsning annet en viljen til å bidra for utvikling. Så kan man bruke tiden imellom til å se på alternative bedre og billigere løsninger i forhold til tilknytning av gata i Kobbkroken/Giæveranlegget, alternativer finnes.  Jeg henstiller derfor på det sterkeste at AP snur i denne saken. Det handler ikke bare om penger men også litt om respekt for folket, for utvikling i Kongsfjord, Ei bygd med stort potensiale fra naturens side for utvikling og vekst i Berlevåg kommune. 

Vi heier på Kongsfjordbygda, Vi heier på Berlevåg Kommune, vi løfter blikket opp og frem.

MVH

Kongsfjordbruket as

Jonne