Politisk mynt, gangbar valuta

Leserbrev

2.-kandidat for Berlevåg SV, Jan Einar Straumsnes

Begrepet politisk mynt er vel mer aktuelt i disse valgtider, enn ellers. Vi både ser og hører det i leserinnlegg, politiske debatter og ikke minst i partiprogram. Det gjelder å få frem mest mulig av alt det gode som har skjedd den siste perioden, selv om man kanskje ikke direkte er årsaken til dette. Det kan jo hende at folket som skal stemme ikke er klar over dette, så da blir det jo gangbar valuta, eller?

Grunnen til at jeg sier dette, er fordi jeg har latt meg «imponere» over den fantastiske skrytelista som Berlevåg Arbeiderparti har satt opp i sitt politiske program, under tittelen «Dette er noe av det vi har gjennomført:», som de har delt opp i kategorier og viser at de virkelig har stått på. Eller har de nå det?

Er det nå slik at det er Berlevåg AP som har gjort alle disse tingene, eller er de kun ute for å sikre seg æren, nå rett før valget? Har Berlevåg AP ordnet med rassikringen av Fylkesvei(!) 890 på vestre side av Sandfjorden? Er det samme parti som har tatt i bruk sanserommet på Berlevåg helsesenter, eller fått på plass et nytt syningsrom der? Bør vi ikke heller kalle en spade for en spade og gi æren til de som fortjener den, nemlig til Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen, Mesta og ikke minst de ansatte i Berlevåg kommune?

De, i mine øyne to verste tilfellene av grov politisk mynt som står på lista, er likevel det nye motellet som Torgeir Jakobsen nå bygger og ikke minst det nye dialysetilbudet, som etter hvert skal komme på helsesenteret. I første saken var det klar politisk vilje om at dette bygget skulle bli nabo med blant annet meg selv, på Lagmannsneset. Midt i et LNFR-område. Dette viste seg, ifølge Jakobsen selv å ikke være ønsket plassering, det var nemlig i området han nå etablerer seg. Jeg er ikke i tvil om at dette var meget upopulært hos Berlevåg Ap, men nå får vi likevel et motell med god plassering, som har alle forutsetninger for å bli et bra tilskudd på plassen.

Når det gjelder dialysetilbudet, som provoserer meg mest, så synes jeg det er politisk mynt av verste sort. Hvis Berlevåg AP er av den oppfatning at de har bidratt med å få dette tilbudet på plass, så har ikke vi som dessverre er dypt involvert i dette, ikke merket noe til den jobben. Nå har det seg nemlig slik at de to pasientene som i dag må være hele uka i Kirkenes til behandling, er min egen far og moren til ordførerkandidaten for Berlevåg SV. Det at våre foreldre sto frem i Avisa Finnmarken var uten tvil det som fikk snøballen til å rulle, ikke Berlevåg AP. Hvis de, som de freidig proklamerer i sitt program hadde en finger med i spillet, hvorfor skjedde det veldig lite i løpet av de mange måneder dette hadde vært tatt opp fra de pårørende?

Det som derimot mangler på «skrytelista» til Berlevåg AP er det faktum at vi i Berlevåg har gått fra en av kommunen i landet med lavest gjeld per innbygger, til å havne i toppsjiktet av denne lista. Ifølge kommunens egne tall vil vi i utgangen av 2019 ha 235 millioner kroner i ren kommunal gjeld, noe som tilsier omtrent 245 000 kroner per innbygger, etter dagens folketall. Da har vi ikke tatt med gjelda til Berlevåg Havn KF, som vil passere hundre millioner. Med slike summer er det ikke rart at dagens kommunestyre roper sparing med utestemme, noe som alt har og i fremtiden vil gå ut over tjenestetilbudet på plassen. Absolutt ikke noe særlig å skryte av, synes jeg!

Når du som velger skal bestemme deg for hva du skal gjøre 9. september, har jeg to råd. For det første tenk deg godt gjennom hvordan du ønsker at Berlevåg skal være i fremtiden, og for det andre bruk din stemmerett!

Godt valg!