Leserinnlegg: Historieløst av Høyres ordførerkandidat

Jeg ble svært forundret da jeg leste innlegget «En slik ordfører ønsker jeg å være» av Høyres ordførerkandidat, Svein Johan Kalvik som ble publisert 15. August på berlevaagnytt. Derfor ønsker jeg ut ifra mitt ståsted i dette leserinnlegget å belyse enkelte påstander som kom fram i innlegget til kandidaten. 

Kenneth Hammari

Høyres ordførerkandidat påstår at Arbeiderpartiet i Berlevåg har formet forholdet mellom fagforening og politikere.

Her lurer jeg virkelig på om ordførerkandidaten kan ha gått glipp av eller av uvitenhet ikke har fått med seg at kommunene i Norge styres etter et trepartssamarbeid, som også blir kalt «den norske modellen». Det vil si at rådmannen/administrasjonen i en kommune er forpliktet til å samarbeide med fagforeninger. Så vidt jeg vet er det ca. 120 fagorganiserte i Berlevåg kommune.

Definisjonen på trepartssamarbeid er samarbeidet mellom:

  • Arbeidstaker (fagforeninger)
  • Arbeidsgiver (i Berlevåg er det kommunen)
  • Stat

Dette trepartssamarbeidet består ikke av et skjevt maktforhold mellom partene, men dette er likeverdige parter hvor det fagpolitiske bygger på gjensidig respekt og aksept for ulike syn på enkeltsaker og ansettelser.

Fagorganisasjoner står sterkt i Norge og er svært viktig for demokratiet og Norge som nasjon. Historisk sett skal man huske på at Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 av fagbevegelsen. Det er kanskje ikke så merkelig at Arbeiderpartiet alltid har prioritert kontakt med fagbevegelsen. Dette har ført til at arbeidstakere i Norge, også i Berlevåg i dag har de rettigheter og forpliktelser i arbeidslivet som er nedfelt i lovverk og avtaleverk.

En annen ting som jeg synes er viktig er at en ordfører egentlig ikke har noe med slikt å gjøre, da det er rådmannen som øverste organ eller de fra administrasjonen i kommunen som er blitt delegert av rådmannen som har ansvar for forhandlinger, drøftinger og medbestemmelse.

Kjøp av private tjenester.

Jeg siterer ordførerkandidaten:

Berlevåg kommune kjøper ekstremt få tjenester fra private leverandører. Kommunen gjør det aller meste selv. Svært få andre kommuner har gått så langt som Berlevåg på dette området. Samtidig vet vi at Berlevåg kommune har en høy kostnad på sine tjenester. Kan dette være en sammenheng? Arbeiderpartiet har systematisk sørget for å unngå at tjenester skal kjøpes av private og det lokale næringslivet. Vi vet samtidig at spørsmålet om hvorvidt tjenesten skal leveres av offentlige eller private er et hovedskille i norsk politikk.

Her lurer jeg faktisk på hva kandidaten mener. Men slik jeg tolker det ønsker kandidaten nærmest å fjerne offentlige ansatte i Berlevåg kommune som utfører kommunale tjenester. Ønsker han at tjenester som kommunen allerede leverer skal legges ut på anbud til private aktører? I så fall har han ikke fått med seg at Arbeiderpartiet sentralt og i Berlevåg er imot slikt. Arbeiderpartiet ønsker at kommunale tjenester i størst mulig grad skal skje og gjennomføres i kommunal regi. Det er viktig at det offentlige selv sitter med «hånden på rattet», mener jeg. Men selvfølgelig bruker også Berlevåg kommune private aktører der det i dag er vanskelig eller umulig for kommunen å levere tjenester.

Arbeiderpartiet synes jeg skal være stolt over at man driver kommunen hvor et sterkere fellesskap er prioritert og at man viser handlekraft ved at man selv yter tjenester.

I slutten av dette sitatet hvor det beskrives hvorvidt tjenesten skal leveres av offentlige eller private er et hovedskille i norsk politikk, mener jeg at kandidaten har helt rett i det. Med det mener jeg følgende: Jeg ikke ønsker denne formen for politikk i forhold til privatisering i vårt samfunn. Jeg ønsker et samfunn som drives etter sosialdemokratiske verdier, da jeg mener det utgjør mindre forskjeller for mennesker i samfunnet.

Denne holdningen til Høyres kandidat viser etter min mening kanskje hvor både kandidaten og Høyre i Berlevåg står i forhold til nedskjæringer av arbeidsplasser, sentralisering og sammenslåing av kommuner og fylker.

Det er ikke tvil om at Arbeiderpartiet i Berlevåg ønsker å satse på interkommunale samarbeidsformer. Det vil si at det ikke er behov for å «slippe hånden av rattet». Det er vel faktisk slik at Berlevåg kommune i dag kan levere enkelte offentlige tjenester til andre kommuner. For eksempel barnevernstjenester.

Arbeiderpartiet bruker sin makt uten å nøle.

I politikk er det vel slik at man gjør det til tider. Men kalles ikke dette for besluttsomhet på vegne av folket? Kommunestyret sine representanter fra Arbeiderpartiet er valgt inn av velgerne fordi man ønsker at beslutninger skal tas på vegne av dem. Skal det være slik at absolutt alt skal drøye ut i det uendelige?

Jeg registrerer videre at kandidaten videre mener at Arbeiderpartiet aldri ønsker å snakke med andre når partiet har flertall. Så vidt jeg vet har Høyre i det nåværende kommunestyret 1 representant i formannskapet.

De eldre.

Kandidaten sier at særlig den eldre generasjonen i Berlevåg er fornøyd med Arbeiderpartiets styre i Berlevåg. Det er jo bra. Eller mener kanskje kandidaten at de ikke ønsker endring?

Hvem er så de eldre. Det er vel et definisjonsspørsmål? Jeg har valgt å bruke tall fra SSB, hvor jeg har tatt for meg menn og kvinner fra 70 til 99 år i Berlevåg. Det er ca. 170 mennesker innenfor denne aldersgruppen i Berlevåg og kanskje det er riktig at mange stemmer Arbeiderpartiet. Jeg er overbevisst om at disse flotte innbyggerne kan sin historie og står absolutt for et samfunn med sterkere fellesskap.

Forøvrig ønsker jeg Høyre kandidaten og alle andre et riktig godt valg. Bruk stemmeretten din!

Skrevet av

Kenneth Hammari, listekandidat for Berlevåg Arbeiderparti.