Ordførerkandidaten til høyre svarer SV

Valgkampen nærmer seg slutten og det vises. Når vi leser de noe forvirrende leserinnleggene til listekandidatene fra AP og SV så virker det som de to ikke har overhørt eller deltatt på de to debattene vi har hatt på samfunnshuset, ei heller lest Berlevåg Høyre sitt program. Kanskje de ikke husker programmet siden vi i Berlevåg Høyre lanserte vårt program måneder før de andre partiene?

La oss i hvert fall ha en ting klart: Vi i Berlevåg Høyre konsentrerer oss om politikk, fakta, statistikker og ikke minst, Berlevåg og Kongsfjord sin befolkning og fremtid.

KOMMUNEREFORM OG FYLKESSAMMENSLÅING

La meg først få si at vi i Berlevåg Høyre har våre egne standpunkt og meninger. Hva nå enn Høyre i regjering måtte mene og si, så trenger ikke vi i Berlevåg å mene nøyaktig det samme. Berlevåg Høyre jobber ut ifra de grunnleggende borgerlige, konservative verdiene der vi tror på enkeltmennesket istedenfor for at staten skal bestemme over alt og alle, slik somvenstresiden mener. Dette ble også kommunisert under første debatt, men venstresiden har tydeligvis sovet i timen.

Vi får stadig høre at Høyre skal sentralisere. De første som nevnte ordet «sentralisere» var faktisk AP som da ble en gavepakke til SP. Nå vet vi jo hvordan det gikk. La meg få minne listekandidatene til AP og SV om at i første debatt på samfunnshuset så ble nettopp Berlevåg Høyre sitt standpunkt angående kommunereform og fylkessammenslåing lagt frem. Berlevåg Høyre skal jobbe knallhardt for at Berlevåg kommune består som en egen kommune, men dette er selvfølgelig avhengig av befolkningstallet. Så lenge kommunen er i stand til å tilby gode tjenester til befolkningen så skal vi stå alene. Dette virker det ikke som venstresiden er så opptatt av, i stedet for å spre budskapet om sin egen politikk så er det viktigere for de å spre usannheter om høyresiden.

Før valget i 2013 mente AP at det var nødvendig med en kommunereform og om nødvendig med tvang. Når SP vokste på målingene, snudde AP. Berlevåg Høyre mener at en evt.kommunesammenslåing skal være frivillig.

Den beste måten å forhindre sentralisering på er å skape nye jobber i distriktene. I tillegg flytter Høyre makt, oppgaver og arbeidsplasser ut av Oslo, fordi vi mener at beslutninger skal tas så nær befolkningen som mulig. Om noe, så gjennomfører Høyre en desentralisering av Norge med flere digitale tjenester, mer makt i kommunene og flere arbeidsplasser utenfor Oslo.

Kommunesammenslåing er ikke et nytt fenomen. På 1960-tallet ble 290 kommuner slått sammen og hvem var det som styrte landet da? Jo, nettopp venstresiden med AP i spissen. Dette blir det heller ikke snakket så høyt om.

• Høyre vil ha levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Norge skal leve av overskudd, ikke tilskudd. Å gjøre det lett for bedriftene å skape flere lønnsomme jobber er den beste måten å få gode lokalsamfunn hvor folk vil bo.

• Høyre sitt mål er levende distrikt. For at folk skal kunne bli boende trenger vi mange lønnsomme arbeidsplasser, og gode offentlige velferdstjenester, fremfor subsidier.

• Lønnsomme arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. Det krever flinke bedriftseiere som tør å ta sjanser for å utvikle sin bedrift. Overskudd er viktig for at bedriftene skal kunne skape og ansette flere, og overskuddet avhenger av skattenivået. Derfor har vi redusert formuesskatten, selskapsskatten og skal fjerne maskinskatten.

• Næringslivet i distriktene består av små og mellomstore bedrifter som på ulike måter skaper verdier. For at distriktene skal være gode steder å bo må vi si ja til mineralnæringen, ja til mer vindkraft, ja til oppdrett, ja til fiskeri, ja til nye veier i distriktene, og ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Det siste næringslivet i distriktene trenger, er mer skatt og avgift, og vern over vekst, som vil hindre distriktenes videre utvikling.

• Høyre vil bevare EØS-avtalen, fordi den gir bedriftene våre mulighet til å selge varer tollfritt til Europa. Uten EØS-avtalen ville mange bedrifter mistet store inntekter, og enkelte ville måtte flytte produksjonen til utlandet. Distriktene er avhengig av EØS. EØS avtalen er viktigere for Finnmark enn for Oslo. Den sikrer bedriftene like vilkår og forutsigbarhet. Blir EØS avtalen fjernet slik SV og SP ønsker så betyr dette døden for Berlevåg. Hvilken distriktspolitikk er dette?

• Kommuner som har gode offentlige tjenester er attraktive å flytte til og bli boende i. Det betyr både faglig utfordrende jobber, og et godt tjenestetilbud. Noen nyutdannede sykepleiere og ingeniører kan vegre seg fra å søke jobb en plass med et lite fagmiljø. Derfor må vi promotere Berlevåg og jobbe for å gjøre Berlevåg mer attraktiv.

• Høyre kan ikke leve med store forskjeller i kvaliteten på velferdstilbudet. Det skal ikke være store forskjeller i tid og kvalitet på å få behandlet byggesøknad, eller på å få sykehjemsplass, eller i hva barna lærer på skolen.

Høyre ønsker:

• Flytte makt nærmest mulig innbyggerne. Derfor vil vi flytte flere oppgaver og statlige arbeidsplasser til kommuner og fylker.

• Den beste distriktspolitikken er god næringspolitikk og flere jobber.

• Styrket lokaldemokrati, mindre statlig overstyring.

• Lønnsomme arbeidsplasser.

• Distriktene skal leve overskudd, ikke tilskudd.

• Skape levedyktige distrikter.

• Skape bedre velferdstjenester.

Hva skiller oss og venstresiden:

• Venstresiden prioriterer statlige tilskudd til distriktene, og opprettholdelse av små kontorer. Høyre vil at distriktene skal leve av overskudd, ikke tilskudd.

• De fleste partiene på venstresiden (Sp, SV, Rødt) er mot Norges viktigste handelsavtale, som gjør at vi kan eksportere varene våre til Europa. 75 % av eksporten fra distriktene går til EØS-området. Å sette denne i spill, for å få en Brexit-lignende situasjon i Norge, er ekstremt dårlig nytt for distriktene og jobbene i landet. Dette vil være et dødsbudskap for eksport av fisk i Berlevåg.

• Venstresiden har i hovedsak vært imot alle reformene regjeringen gjennomfører, og går til valg på å sette Norge i revers. Høyre mener reformene er helt avgjørende for å kunne levere gode velferdstjenester i fremtiden. Verden er i stadig forandring og dette påvirker også Berlevåg. Vi må følge med i tiden. Berlevåg Høyre fører en proaktiv, fremtidsrettet og ansvarlig politikk.

• Venstresiden ønsker å styre distriktene fra Stortinget, fremfor at distriktene får bestemme selv. Det gjør de med statlige reguleringer, pålegg om normbasert bemanning, detaljstyring fra Stortinget om hvor de ulike helseregionene skal ha ulike funksjoner.

Når det gjelder sammenslåingen av Troms og Finnmark så ønsker Berlevåg Høyre at Finnmark hadde stått alene, fylket er såpass spesielt. Men nå er vedtaket gjort og vi stiller oss bak dette. Sammenslåingen av Troms og Finnmark var vedtatt av Stortinget to ganger, med et stortingsvalg mellom som ga partiene som ønsket sammenslåing flertall. Dette ble gjort for at lokalpolitikerne i fylket kan overta flere oppgaver fra Oslo – slik at mer avgjøres lokalt. Så må politikerne selvfølgelig gjøre jobben sin å ivareta befolkningens interesser.

Hvis SV og AP også skal sette dette i revers så kan de umulig ha tatt med i beregningen alle kostnadene som er knyttet til dette. Hvor mye blir det da til overs til Fylkeskommunen? Skal de fylkeskommunalt ansatte gå en usikker fremtid i møte? Hva med de titusentalls med arbeidstimer som er nedlagt i Stortinget? Vel, vi har andre ting å prioritere tid og penger på. 

Venstresiden slår seg på brystet med at hele 87% stemte imot fylkessammenslåingen, valgdeltakelsen var derimot 58%, dette snakkes det ikke så høyt om. Vi anbefaler venstresiden å gjørehjemmeleksen sin, men de er jo imot lekser også.

Tidligere var det AP som ivret mest for en regionreform. Men da regjeringen foreslo reformen AP prøvde å få gjennom når de selv satt i regjering, så stemte de imot.

VELFERD OG ARBEIDSLIV

Venstresiden beskylder oss ofte for å gi av fellesskapets penger til såkalte «velferdsprofitører». Vel, da kan vi opplyse om at de fleste private aktørene som driver et helsesenter bruker et evt. overskudd til å investere i driften, ref; «Unicare». Hvis en privat aktør kan drive et helsesenter rimeligere enn kommunen, med et bedre tilbud til brukerne, samme vilkår til de ansatte og attpåtil kan gå i overskudd, så må dette være bra for alle parter. Bare i Oslo har private aktører spart skattebetalerne for 160 mill årlig. Vi i Høyre tror på enkeltmennesket, kvalitet og valgfrihet i omsorgen. Et menneske på 80 år er gammel nok til å bestemme selv.

Med det sagt, på grunn av Berlevåg sin geografiske plassering, befolkningstall og størrelse så ønsker Berlevåg Høyre å beholde helsesenteret fortsatt under kommunal kontroll. Noen privat aktør er lite aktuelt her.

Helsesenteret skal renoveres eller det skal bygges et nytt. En utredning vil vise hva som vil være den beste og mest økonomiske løsningen. De eldre fortjener ikke å dele rom, dusj og toalett, de skal ha en verdig alderdom. Når et nytt eller renovert helsesenter står klart så skal vi i Berlevåg Høyre sørge for at det blir vedlikeholdt slik at vi ikke ender opp i samme situasjon om 30 år som den situasjonen vi står overfor i dag.

Arbeidsliv:

• Vi skal fortsette å jobbe for et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv for å skape flere trygge jobber.

• Norge er ikke og skal heller aldri bli et fristed for organisert arbeidslivskriminalitet. Høyre kommer fortsatt til å være vokteren for et trygt og anstendig arbeidsliv også i fremtiden.

• Venstresiden driver med en spinnvill historiefortelling om rasering av norsk arbeidsliv. Deres svartmaling er fullstendig gal. Påstandene har blitt tilbakevist flere ganger og det er merkelig at venstresiden skyter på en regjering som endelig foretar innstramninger og har iverksatt en kamp mot arbeidslivskriminaliteten som allerede har gitt resultater.

• Det store klasseskillet i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det. For de som står utenfor er det vanskelig å få en fot innenfor. Høyre fører en aktiv politikk for å sysselsette flest mulig. Arbeidsledigheten har aldri vært så lav som i dag.

• Spesielt vanskelig er det å komme inn på arbeidsmarkedet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, langtidsledige, unge uten arbeidserfaring eller utdanning og innvandrere. Høyre jobber aktiv for å sysselsette denne gruppen mennesker.

• Venstresidens løsninger handler først og fremst om trygd. Men det er jobb, ikke trygd, som får folk ut av fattigdom. Derfor er målet at flere skal få seg en jobb, ikke at flere skal gå på trygd.

• Alle mennesker har noe å bidra med! Arbeidslivet skal også ha plass til dem med ekstra utfordringer eller hull i CV-en.

Vi noterer oss også venstresidens angrep på AAP ordningen.  Høyre endret reglene for arbeidsavklaring fordi ordningen fra 2010 virket mot sin hensikt. Kun 1 av 5 kom seg i jobb. Mange ble gående på AAP i årevis – uten å komme tilbake til arbeid og uten å bli avklart. Det var aldri meningen at ordningen skulle bli en ekstra ledighetstrygd. Selv etter endringene kan man motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i inntil seks år. Det er nok tid for de aller fleste. For dem som er varig syke er det uføretrygd som er løsningen, ikke AAP. 

Det som dessverre ikke har kommet frem i denne debatten, er at ordningen er bedre nå enn før. For de som har rett på AAP, får man nå bedre og tettere oppfølging fra Nav. Mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet utvides. Brukerne kan nå jobbe inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP. Denne grensen var tidligere på seks måneder. I tillegg er perioden hvor brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid utvidet fra tre til seks måneder. Høyre har med andre ord utvidet store deler av ordningen. 

Målet er at når man er ferdig avklart, skal man enten stå i en ordinær jobb, i jobb på arbeidsmarkedstiltak gjennom Nav eller at man er avklart som hel- eller gradert ufør. Er du varig syk og ikke i stand til å jobbe, så er det i kategorien uføretrygd man hører hjemme. Denne prosessen skjer nå raskere og bedre, men vi har forståelse for at det oppleves tungt for mange å bli ufør. 

Venstresiden beskylder Høyre for å sende folk ut i fattigdom. Dette er ikke rett. Det var svært uheldig at Nav i noen tilfeller ikke fikk avklart den videre retten til andre ytelser før vedtaket om AAP løp ut. Det er rett og slett ikke godt nok og det skal ikke skje. Men det er også viktig å huske på at det er en forbigående situasjon, og regjeringen ga kommunene 90 millioner ekstra og Nav 15 millioner ekstra til sak- og klagebehandling i RNB. Men når det gjelder de andre som ikke lenger får AAP, men sosial hjelp, så er det fordi kvalifiserte personer hos Nav har vurdert at de er arbeidsføre nok og derfor ikke er kvalifisert til hverken AAP eller uføretrygd. Personer har ikke blitt «skjøvet over» på sosialhjelp, de har blitt avklart. 

Vi blir også beskyldt for å tvinge folk til å bli uføre. Dette er heller ikke rett. Regjeringen ønsker at de som kan jobbe, får jobbe. Men ikke alle klarer å stå i jobb, og de må få den hjelpen de trenger. Her er god behandling i helsevesenet og kvalifisering viktige stikkord. For dem som er varig syke, er det uføretrygd, og ikke AAP, som er løsningen. Det er også viktig å minne om at uføretrygd ikke er til hinder for senere å gå tilbake i arbeid helt eller delvis. 

Fakta om AAP:

• 90 millioner til kommunene (ikke øremerket, merkostnader) og 15 millioner (saksbehandling) til Nav i RNB

• Rundt 200 personer som er tidligere AAP-mottakere som står uten ytelser fordi perioden på arbeidsavklaringspenger er utløp (ifølge ASD)

• 3100 tidligere AAP som nå er på sosialhjelp (ifølge ASD)

• Sykdomskravet er tydeliggjort ved at det stilles krav om at helseproblemer skal være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt

• Det er tatt inn i lovteksten at brukerne skal innkalles til møte med NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Det var tidligere ikke et slikt krav i loven.

FISKERESSURSER OG FISKERIPOLITIKK

SV vil ha en politikk som vil gi ressurskrise og fiskerkonkurs, altså tilbake der vi var for 20-30 år siden. Det er en ting som må være der om fiskeriene skal sikre fiskere lys i husene, jobber på land og muligheter for ungdom: nemlig fisk.

Bærekraftig fiskeriforvaltning er grunnlaget for alt fiskeri, alle arbeidsplasser, og all fiskeripolitikk. SV setter vanligvis bærekraft høyt. I fiskeriene er det visst annerledes. De ønsker å fjerne lukkingen av fisket. 

Det er kanskje viktig å minne om en viktig sak. Der er ikke uendelig med fisk. Det var en grunn til at fisket ble lukket. Detvar at et åpent fiske uten fartøykvoter, men med gruppekvoter og fritt fiske for de minste gruppene, førte til svart hav og konkurs. Da fisket ble lukket, var der så mange som skulle dele på så lite, at fiskerne hadde mindre igjen i pengeboken når de leverte fangsten enn når de dro ut. De betalte i praksis for å fiske. 

Denne erfaringen er ikke unik for Norge. Det unike med Norge er at vi lærte av den, og lukket fisket etter torsk før det var for sent. Over hele verden har det vært den samme erfaringen; individuelle kvoter gir tryggest ressursforvaltning. Selvsagt kan ting gå galt da også, men om en behandler fisket som fritt frem for alt og alle, er risikoen større. Åpen gruppe de siste årene er et eksempel på dette. Ingen har brutt loven, men likevel er kvoten vesentlig overfisket. Det er den eneste gruppen i de norske fiskeriene som har gjort det, og det er den eneste som har den typen kvoter SV ønsker.

Vi tror ikke SV ønsker det, men konsekvensen av det de ber om har vi sett. Mindre fisk å dele på, flere konkurser, færre jobber på land og til sjøs, krise og svart hav. Normalt er SV svært opptatt av føre-var prinsipp når det gjelder naturen. I dette tilfellet er det ikke føre var, ei heller etter snar, men rett og slett fornektelse og drit i erfaringene, naturene og konsekvensene, la oss gjøre feilene en gang til. Einstein definerte galskap som å gjøre det samme igjen og igjen og forvente et annet resultat. Det er galskap som her foreslås.

Så ser det heller ikke ut til at de har fått med seg forslaget om alderstillegg for unge fiskere, som vil gjøre nettopp det de egentlig ønsker; at det blir lettere for unge å komme inn. 

Det er heller ikke spesielt fornuftig å fremme forslag som innebærer at sesongsvingningene i fiskeriene blir sterkere, ved å overføre kvoter mellom grupper. Det vil gi mer sesongarbeid, mindre faste og hele stillinger, og mer direkte eksport av ubearbeidet, rund fisk. Kort sagt færre arbeidsplasser i Berlevåg og mindre verdiskaping og velferd. Det er ikke en god idè for Berlevåg.

En av listekandidatene i SV sa følgende til NRK; «ungdom i Berlevåg ønsker ikke å jobbe på fiskebruk». Vel, da må vi finne ut hvorfor og legge til rette for at ungdommen ønsker seg dette, fremsnakke fiskeri og ikke bare avfeie problemet slik SV gjør. Venstresiden har mange ord på problemene, men få ord på løsningene. Viser forøvrig til leserinnlegget «Ungdom – Fremtidens arbeidskraft».

FINANSIERE OG PRIORITERE

Vi oppfordrer igjen venstresiden til å lese vårt program, der står det at vi skal jobbe for å redusere eiendomsskatten, ikke kutte den ut. Vi ønsker å begynne med den vanlige mann i gata. En enslig minstepensjonist kan ha problemer med å få endene til å møtes på grunn av eiendomsskatten. Det er nettopp derfor denne skatten er så utrolig urettferdig. Dessverre er det ikke hjemmel i loven å fjerne eiendomsskatten for kun minstepensjonistene. Når det gjelder finansiering så vil nye arbeidsplasser og befolkningsvekst føre til økte skatteinntekter som vi kan bruke på å redusere eiendomsskatten.

Det er ingen automatikk at kommuner med eiendomsskatt kan tilby bedre velferdstjenester, dette betaler innbyggerne for over skatteseddelen. Høy eiendomsskatt vitner først og fremst om dårlig økonomisk styring og ledelse, ikke dårlig kommuneøkonomi. Det handler om prioriteringer, og da skal man ikke prioritere å kutte i velferd som allerede er betalt for.

Da AP, SV og Rødt overtok styringen i f.eks. Tromsø i 2015 så doblet de eiendomsskatten med begrunnelse at de måtte få orden på økonomien. Vi vet alle hvordan det gikk. Nå skal de øke den igjen, hva er begrunnelsen denne gangen?

Det går godt med kommuneøkonomien i Norge. De rødgrønne kommunepolitikerne har paradoksalt nok økt eiendomsskatten i takt med at regjeringen har styrket kommuneøkonomien.

En klok dame sa en gang; «problemet med sosialisme er at du før eller siden går tom for andre folks penger».

SKOLEPOLITIKK

Oppfordrer enda en gang venstresiden til å lese vårt program der det står at vi skal føre en aktiv politikk for å videreutvikle LOSA. Forøvrig henviser vi til vårt tidligere leserinnlegg: «Ungdom – Fremtidens arbeidskraft».

Berlevåg Høyre skal støtte oppretting av flere spredte studieplasser så elever med svakere karakterer lettere kan få tilbud på hjemstedene. Karakterer skal som hovedregel være grunnlag for inntak til videregående opplæring. Elever kan også bli tatt inn uten poengberegning som følge av fortrinnsrett eller inntak etter individuell behandling.

Berlevåg Høyre fører en politikk der eleven, kunnskap, mestring og kvalifiserte lærere er i fokus. Berlevåg Kommune skal være en tydelig skoleeier.

HAR DE RIKE FÅTT SKATTEKUTT?

Venstresiden ønsker å skape et forvridd bilde om at de rike får mer med Høyre. Vel igjen, vi i Høyre forholder oss til fakta. De rikeste i Norge betaler like mye, eller mer skatt i dag enn hva de gjorde under den rødgrønne regjeringen. 

Og ja, Høyre har kuttet skatter, men da til de som trenger det. Dette for å øke sysselsetting og stimulere den økonomiske veksten. Den gjennomsnittlige familie i Norge har fått ca. kr 10000,- årlig i skattelette under denne regjeringen. Dette fører til at de f.eks. kanreise på den ferien de drømmer om som igjen fører til økt sysselsetting, økte skatteinntekter mm.

Dette hører vi lite om ifra venstresiden.

BERLEVÅG OG KONGSFJORD

Vi er alle enige om at alle partiene vil det beste for Berlevåg og Kongsfjord. Mye bra er gjort, men vi har dessverre ikke lykkes å tiltrekke oss den viktigste ressursen for vår eksistens: innbyggere. Vi blir stadig færre og færre. Det første vi må gjøre er å stabilisere befolkningstallet.

Blir jeg ordfører kommer jeg til å kjempe hver eneste dag for nye fornuftige investeringer, nye arbeidsplasser, nye og bedre tjenester i kommunen vår slik at vi i Berlevåg og Kongsfjord får et enda bedre liv! Skal vi klare å lykkes med dette må vi kunne samarbeide uavhengig av partifarge.

Berlevåg Høyre har en liste fylt av dyktige folk som stiller sin kompetanse og innsats til rådighet for fellesskapet. Vi tror på Berlevåg, Kongsfjord, enkeltmennesket og fremtiden!

Godt valg!

Svein Johan Kalvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.