|
|
|
|
Man kan vel kalle det en blanding av Askepott |
| Selve stykket handler om en mor og to døtre. Den ene ”manndattera” kan vi godt sammenligne med askepott. Hun må slave hele tiden og får bare klager på arbeidet, hvor mye mat hun spiser osv. Den andre er morens eget kjøtt og blod, altså ”kjerringdattera” Hun klager selv over alt hun må gjøre, selv om det er minimalt. Moren gjør som det pleier å skje i eventyrene, stor forskjell på de to. Når da ”Manndattera” ikke er flink nok i de andres øyne, kaster de henne i brønnen. |
|
| I denne verdenen kan man kommunisere med både trær og dyr og jenta vinner alle over på sin side, med sitt gode vesen. Noe som viser seg til god hjelp, i god Askeladden stil. Til slutt får hun da prøve seg i tjeneste hos trollene og får sin lønn, i form av gull og edelstener. Når hun da kommer hjem til mor og søster, blir sistnevnte misunnelig og ønsker å kopiere turen. Selvfølgelig går ikke dette bra, når man drar med holdningen at ”det er godt å være slem” Så hun blir forvandlet til en frosk. Fullt av moralske poenger, altså. |  |
| Det er liten tvil om at Berlevåg barneteater er populære i lokalsamfunnet, noe et fullstappet samfunnshus, er bevis for. Jeg tror de som var der var veldig fornøyde. Som vanlig hadde de god lyssetting av Lars Herrevold og jeg ble litt imponert over hvor flinke barna var, å få frem teksten til publikum. Så får man bare bære over med at noen slet med å huske alle linjene sine fra manus. Som regel tok man det igjen med en sjarmerende bevegelse, eller kanskje en liten hilsen, til kjente blant publikum. |
 |
 |
Som revymann har jeg lenge gledet meg over at fremtiden er sikret i Berlevåg, på dette området. Særdeles med folk som Hilde Olsen og Mary Gundersen. Nå går jeg bare og gleder meg til hva de stiller opp med neste gang. Tør jeg foreslå Shakespeare… |
