Lærerne fra Berlevåg deltok også i den omfattende streiken som skal markere
den misnøyen det er mot KS krav til endrede arbeidstidsordninger for lærerne.
I dag, 30.mars kl. 12:00 gikk 90000 lærere ut i streik resten av skoledagen og gikk tog til alle kommuners ordførere for å overlevere ett opprop mot KS krav til endrede arbeidstidsordninger for lærerne. Berlevåg’s Janne Andreassen fikk opplest og mottatt oppropet fra lærerne og Sylvia Radloff som var dagens taler i Berlevåg.
Her er brevet som Ordføreren fikk høre:
Til ordføreren
I dag går norske lærere til demonstrasjonsstreik. Denne streiken er ikke en lønnskamp, men en kamp for å sikre kvaliteten i den norske skolen. Vi streiker for muligheten til å være gode lærere, for et nasjonalt vern om fellesskolen og for å sikre at norske elever får like god undervisning uansett hvor i landet de bor.
Kravet fra KS er ikke bare en trussel mot fellesskolen, men også en trussel mot gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Uten engasjerte og entusiastiske lærere vil denne store reformen miste sin viktigste drivkraft. Norske riks- og lokalpolitikere er opptatt av kvaliteten i skolen. Vi er derfor forbauset og forarget over måten KS har håndtert forhandlingene om arbeidstidsavtalen på.
Vi er ikke imot omstilling og fornyelse. Nye arbeidsmåter i skolen gjorde det nødvendig å endre organisering og arbeidstidsbestemmelser. Derfor inngikk lærerne en avtale med KS i 2004 som binder en større del av lærernes årsverk til skolen. Denne avtalen har forskningsstiftelsen Fafo nylig evaluert på vegne av KS og Utdanningsforbundet. Rapporten konkluderer blant annet med at:
- 40 000 opplever større arbeidsmengde, men den økte tidsbruken har i hovedsak gått til flere møter, mer papirarbeid og mer byr åkratisering.
- Lærere bruker derimot ikke mer tid på for- og etterarbeid, som ville gitt bedre undervisning.
- 60 prosent av lærerne har ikke arbeidsplasser på skolen der de kan jobbe uforstyrret. Likevel vil KS binde mer tid.
- Lærerne, rektorene og skoleeierne er samstemte i sin dom: Skolene mangler egnede arbeidsrom for lærere. Slik arbeidsforholdene nå er, blir det meningsløst å binde mer av lærernes tid til skolen.
KS tar ikke disse konklusjonene på alvor, men velger i stedet å gå enda lenger i feil retning.
- KS ønsker å fjerne de nasjonale bestemmelsene om lærernes undervisningsplikt. Det vil øke presset på lærernes tid til for- og etterarbeid, spesielt i fattige kommuner. Resultatet blir større geografiske forskjeller i skolen og dårligere undervisning, som først og fremst rammer de svakeste elevene.
- KS vil ikke lenger skille mellom undervisning og andre oppgaver på skolen. Det er innlysende at det vil ramme viktige fag som krever tid til grundig for- og etterarbeid.
- KS ønsker å utvide arbeidsåret, slik at enda mer av lærernes arbeidstid legges til skolen når elevene ikke er til stede.
Kravet fra KS er et angrep på våre muligheter til å være gode lærere. Derfor går vi i dag til det alvorlige skrittet å gjennomføre en streik. Lærerne forventer å bli møtt med respekt og forståelse for de mange utfordringene vi opplever daglig. Vi forventer at arbeidet og innsatsviljen vår blir verdsatt. Vi forventer at vår inngående kunnskap om skole og læring blir anerkjent. Vi vet hva som kreves av en god lærer. Men KS møter oss med fordommer. Lærerne ber om muligheten til å gjøre en god jobb for elevene. Vi må – som alle andre – være motiverte for å kunne motivere. KS angriper ikke bare lærerne og vår innsats, men også fundamentet for den norske fellesskolen.
Derfor ber vi landets ordførere om støtte og forståelse for våre krav:
- Vi må sikres tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid for å kunne gi god undervisning, som er mest mulig tilpasset den enkelte elev.
- Vi trenger et nasjonalt vern om undervisningstiden for å sikre fellesskolen, og lik standard på undervisningen uansett hvor i landet skolen ligger.