Vi har begynt på et nytt år, og da er det fristende for en olding å vende blikket 75 år tilbake i tid. Det var da berlevågingene (og alle andre nordmenn) feiret sin første jul og sitt første nyttår i frihet etter det tyske åket.
Dette er et av flere innlegg om og fra Berlevåg som Ivar Bright Myhre har skrevet og delt på Facebook. Berlevaagnytt er så heldige at vi har fått lov å legge disse ut også på her 👌🏻
1946 ble optimismens år, selv om mesteparten av Finnmark fortsatt lå i ruiner. Den permanente gjenoppbyggingen var ikke kommet ordentlig i gang, men i Berlevåg ble det bygd en brakkeby som dekket de mest presserende behovene.
Samvirkelaget gjenopprettet butikken sin i ei stor lagerbrakke som lå ved det veikrysset der Reidar Svendsen senere bygde sin bolig- og forretningsgård. På den andre siden av krysset ryddet baker Stenhaug branntomta og innrettet seg inne i de gamle kjellermurene. Telegrafstasjonen holdt lenge til i den lille «russerbua» på nedsiden av hovedveien. Bua sto igjen etter brenningen.
Litt lenger vest, omtrent der Fiskerhjemmet og hotellet i dag står, ble det reist ei lang brakke som fikk betegnelsen «folkekjøkkenet». I denne brakka var det et stort rom som ble brukt til diverse offentlige tilstelninger. Samfunnsbrakka inne i «værret» ved St.Hanshaugen avløste senere Folkekjøkkenet som festlokale.
Frelsesarmeen bygde ei brakke som lå tett inntil skinnegangen (jernbanetraseen) omtrent der aldershjemmet senere ble bygd. Skolen reiste sine brakker litt nærmere sentrum og inn mot Granbakken.
Inne i «værret» kom det nokså tidlig ei havnebrakke som gjorde tjeneste som lager og ekspedisjon for prammetrafikken til hurtigrutene. På tomta der «Villa Borealis» er i dag, hadde Evert Bryggari ei lita brakke med butikk og bolig.
Ved Grønnliveien, omtrent der Telegrafbygget har plass, ble det bygd ei lang boligbrakke som lå i øst-vestlig retning. I den østligste enden hadde familien Soleng en kafé som var et populært tilbud til den stadig voksende befolkningen.
Fiskekjøperne (Fjærtoft, Ulve og Hammer) var tidlig ute med provisoriske produksjonslokaler der de alltid hadde vært. På østsiden av vågen tok det lengre tid før det ble noen aktivitet, men det ble reist flere boligbrakker langs veien mot Varneset.
Omtrent slik var strukturen i brakkebyen Berlevåg, men vi skal ikke glemme de mange flyplankhusene som ble bygd rundt på stedet i løpet av 1946. En annen ting som kan være verd å huske, er at vinteren ble svært kald dette året. Det ble satt kulderekord, og store deler av indre havn frøs til. Har noe slikt skjedd senere?