Brev til Berlevåg

«Det var faen meg på tide», fikk jeg høre av en sambygding (eller samfiskeværing?). Joda, det er én måte å se det på.

Det hele begynte med en positiv hurtigtest på en innfødt, som selv oppsøkte legekontoret da symptomene meldte seg. Denne eksemplariske oppførselen har potensielt reddet liv.

Den tidlige kontakten med helsevesenet gav nettopp Berlevågs eminente smittesporingsteam (Beate, Merete, Ingrid, Ann Kristin og Liv Torill) muligheten til å raskt finne frem til hvem som har hatt kontakt med smittede og derpå implementere de viktigste tiltak for å nedkjempe et utbrudd, nemlig isolering og karantener, som vi også kan kalle «virustette skott». Villigheten til å ta en koronatest, som er høy i Berlevåg, viser en iboende omtanke for andre tobeinte. Elisabeth og Torill på laben har testet utrettelig, med helt nødvendig logistisk assistanse fra Diane og Kati i koronatelefonen. Med en trykkende personellmangel, har folk heller ikke nølt med å stille opp for bygda ved å melde seg til tjeneste. Ikke minst følger også folket de oppfordringene vi kommer med.

Denne holdningen og arbeidsmoralen har sørget for at Berlevågs første utbrudd, med en betydelig størrelse på så langt 20 smittede personer, nå ser ut til å bli bløgget.

Vedrørende vaksinasjon av korona; det har vært litt skriverier siste uken om at Finnmark må få flere vaksinedoser, som jeg opplever har skapt en viss usikkerhet og engstelse i befolkningen. Vaksinasjonsdekningen i Finnmark og Berlevåg er imidlertid ikke så ille som den kanskje er blitt fremstilt som, og differansen til søringene har en årsak.

Strategien om geografisk skjevfordeling av vaksinedosene, som ble implementert i februar, er vurdert av kloke hoder ved folkehelseinstituttet og har et godt teoretisk grunnlag. Tanken bak er at vi som nasjon på den måten kan oppnå minst mulig sykdom og død. Selv om søringene altså for en periode får flere vaksiner enn oss, vil vi som nasjon kunne nyte godt av det. Berlevåg er jo tross alt en del av et større fellesskap. Det gjenstår å se, når alt dette er over, i hvilken grad strategien har fungert. Kommunelegene i Norge har for tiden ulik grad av tiltro til denne strategien. Fra uke 29 skal skjevfordelingen gradvis fjernes og fylkene skal etter planen ende likt. Vi får inntil videre kanskje kalle denne skjevfordelingen én av ulempene ved å bo i en sosialdemokratisk velferdsstat.

Forøvrig ligger det liten verdi i å omfordele vaksiner til kommuner med et pågående utbrudd. Det tar nemlig flere uker å omfordele vaksinene og uker for vaksinene til å utvikle effekt, og da er utbruddet som regel nedkjempet. De virustette «skottene» som etableres av Berlevågs smittesporingsteam, har derimot umiddelbar effekt.

Nå åpner vi opp en smule, og i utgangspunktet gjelder nasjonale regler. Jeg ber dere likevel om å være påpasselige fremover, da utbruddet fortsatt ikke er over. Et konkret råd er å begrense tiden man oppholder seg i rom sammen med andre – dette er faktisk et vel så viktig tiltak som å overholde avstand. Tidsfaktoren får enda større betydning i rom med dårlig ventilasjon. Hold derfor vindu og dører på gløtt, og flytt gjerne praten ut i friluft. Vind og virus er bitre fiender.

Selv om jeg, sedvanlig nok, nå skal besøke mitt andre hjem sørpå, pakkes smittevernvakta med i bagasjen og jeg fortsetter med å holde et våkent øye nordover.

Ærbødig og småsedert nikk, Kommuneoverlege Jakob