Trives godt allerede

Det ble en lang prosess, før de endelig kunne flytte inn i presteboligen på Granbakken. Familien bestående av Hans Eiler Hammer, kona Linda og barna Hans Martin (14), Helena (12), Bjørg (7) og Torleif Jákup (5) Er veldig fornøyde med det nye huset.

   – Det ble jo en veldig spesiell historie rundt denne boligen, som blant annet gjorde at jeg bare måtte tegne abonnement på Finnmarken, for å følge med på hva som ble skrevet, sier en smilende Hans Eiler. Som la til at han fikk en noe overdrevet og urettferdig rolle i hele saken.

Snø i gangen
    – For det var ikke mer alvorlig enn at etter en befaring som jeg og Linda gjorde i Berlevåg i mars 2005, etter å ha søkt på den ledige stillingen i januar samme år. Sendte jeg en rapport til Bispedømmerådet, om hva som var bra og mindre bra.

Der skrøt jeg enormt av absolutt alt, utenom presteboligen. Det som møtte oss der var masse rot, snø i gangen og dryppende kraner. Vi var ikke særlig imponert, sier han. Han valgte derfor å si til Bispekontoret at han måtte takke nei, med den boligstandarden som var.

Han ble da rådet å vente med å bastant si nei og gjorde så det. Han følte da at saken var ute av hans hender. Men der tok han feil…

Hans Eiler Hammer liker seg i den nye jobben og håper å bli godt kjentmed folket på stedet. 

Veldig fornøyd med boligen
    – Jeg fikk telefon fra svigerfar Bjørn Strandli, som bor og jobber i Berlevåg. Han kunne fortelle at det sto om meg i lokalavisa og dermed gikk jeg inn og tegnet et abonnement på internett. Jeg ble skikkelig overrasket over den rollen jeg fikk i saken, spesielt siden vi som søker på disse stillingene, ikke har noe vi skal ha sagt om noen ting, før vi faktisk er ansatt.

Men når alt hadde roet seg og de endelig var kommet til stedet og flyttet inn, synes både han og kona at huset er veldig fint, selv om det gjenstår noe fornyelse nede i kjelleren og ute. De er veldig fornøyd med den nye presteboligen. Begge sier at de visste at Berlevåg var et sted de ville trives. Siden Svigerfaren bor her har de opp gjennom årene, vært innom noen ganger. Men planen om å faktisk flytte hit, kom ikke før i Pinsa 2004.

Fra Færøyene
    – Da feiret Svigerfar 60 årsdagen sin i Saariselka kom hele familien dit som en overraskelse. Der fikk vi høre at Kristian Kjenes, som da var presten i Berlevåg, var på tur bort. Og vi bestemte oss etter en del betenkningstid, for at jeg skulle søke, sier han. Men før han kom så langt hadde han sommeren 2004 søkt på en prestejobb i Aust-Agder og ble faktisk innstilt til den, men manglet noen papirer for å jobbe i Norge.

Han har tatt presteutdanningen i Norge, men har siden han ble uteksaminert i 1998, jobbet i Klaksvik Sogn på Færøyene, som er hans hjemland. Og der jobbet han da frem til han ble innsatt som prest i Berlevåg, søndag 27. august. Og selv om det er store forskjeller på størrelsen på menighetene i Klaksvik og Berlevåg, var ikke overgangen så veldig stor.

Rykte som konservativ
    – Klaksvik er et stort sogn og i hovedkirka kunne det ved de store høytidene, være alt fra 1000 til 1200 mennesker i kirka og til vanlige gudstjenester, var det fra 250 til 400. Men sognet besto av seks kirker og noen av dem var på veldig små steder, så jeg vet hvordan det er å preke for få mennesker, sier han. Han ser det faktisk som en utfordring å få til aktiviteter i kirka, som vil få folk til å komme. Selv om han har fått et rykte på seg, for å være veldig konservativ. Et rykte han ikke helt skjønner, hvor kommer fra.

    – De som ikke kjenner meg vil sikkert feilaktig si at jeg er en konservativ teolog. Men selv vil jeg plassere meg sentralt i det norske kirkelandsskapet. Dette gjorde jeg også rede for når jeg søkte jobben. Dette tror jeg også at folk i Berlevåg, vil oppdage etter hvert. Jeg håper bare de vil gi meg en sjanse, til å vise hva jeg står for. Men jeg er en prest som i folks øyne kan være kontroversiell i måten å drive kirke på, sier han videre. Han kunne fortelle at det ble store overskrifter i lokalavisene der, når han slapp til rockeband i kirka, i forbindelse med en ungdomsgudstjeneste.

For i følge ham er folk der veldig opptatte av kirka og hva som skjer i den. Man ikke komme med alt for mange nye ting. For tradisjonen står veldig sterkt der og er nærmest hellig for folk flest. Han sier at folk der er langt mer konservative og at man kan sammenligne gudstjenestene der, med samiske gudstjenester her nord.
    – De har veldig lik oppbygging, når det gjelder liturgien, sier han.

Homofilispørsmålet
Han sier at prestene på Færøyene for en tid tilbake, ble beordret til å ta stilling i homofilispørsmålet, noe som kan ha gitt ham stemplet som konservativ.
    – Vi var delt på midten i dette spørsmålet og Biskopen valgte, å gå ut med antallet og ikke minst navnene, på hvem som mente hva. Jeg opplever etter å ha snakket en del med de andre kollegaene i Varanger prosti, at jeg er midt på treet når det gjelder meninger, sier han.

Men han poengterer at han, selv om han har vokst opp i et indremisjonsk miljø, tar kraftig avstand fra de fordømmende holdningene, enkelte har.
    – Jeg ønsker at folk skal føle seg velkommen i kirka, uansett hva eller hvem de er, sier han. Han har blitt fortalt mye om det gode samarbeidet som kirka og skolen har hatt i Berlevåg og ønsker å fortsette med dette.

Gode fritidstilbud
– Jeg har ikke fått særlig tid til å sette meg inn i systemet i sognet og bli kjent med folkene her. Det har vært mye reisevirksomhet og kurs, men i løpet av høsten og vinteren, vil jeg nok bli kjent med alle sammen, sier han. Og vi er kjempefornøyd med hvordan vi er blitt tatt i mot og liker at det er så mange gode fritidstilbud, både for barn og unge.

Spesielt er jeg imponert over at en så liten plass, har en så stor og fin idrettshall. Jeg er ikke i tvil om at vi vil trives her, avslutter en smilende Hans Eiler Hammer. Og legger til at en av de tradisjonene de har tatt med seg fra Færøyene, er å invitere menigheten til kirkekaffe, i presteboligen. Det il de også gjøre her, første søndag i advent. (3. desember)

Den nye prestefamilien trives veldig godt i Berlevåg. Fra venstre ser vi: Hans Martin, Helena, Linda, Torleif Jákup og Hans Eiler. Yngstejenta Bjørg var ikke til stede, når bildet ble tatt.