{mosimage}Jeg hadde fått ny jobb i Fugro Geoteam som seismisk navigatør og skulle ut på min første tur for selskapet. Opplevelsene var mange, og her er noen av mine inntrykk fra mitt første møte med India.
Reisen startet i Tromsø, gikk via Oslo og Munchen til Delhi nord i India, og deretter til Bubaneswar i nordøst med innenriksfly. Fra Bubaneswar måtte vi videre med buss til Paradeep hvor det var meningen vi skulle ta helikopter ut til fartøyet R/V ”Geo Atlantic”. Området den går i er Bengalbukta på nordøstkysten av India.
Turen ble ikke helt hva jeg hadde tenkt meg {mosimage}Problemene startet i Delhi. I India er det slik at hvis flyet går innen (+/-) 3 timer av annonsert tid, er det i rute. Dere kan jo tenke dere at (–) sjelden eller aldri forekommer. Innenriksflyet vi skulle ta var selvfølgelig forsinket med et par timer. Da vi endelig tok av etter å ha svettet oss gjennom verdens lengste boarding følte vi at vi så en ende på reisen, men den gang ei. Flyturen skulle ta ca 2 timer. Etter 1 time og 45 min kom kapteinen på radio og sa vi måtte snu grunnet tekniske problemer. Vi fikk ingen videre informasjon om hva som var galt.
Bekymring blandt passasjerene
Jeg så bekymringen i ansiktene til mine medpassasjerer, og med rette.
Da vi kom inn for landing i Delhi sto det stilt opp både brannbiler og ambulanser langs flystripa. Det var tydelig at dette kunne være potensielt farlig. Vi fikk landa uten uhell og taxet bort til en svær hangar som flyet stoppet ved. Vi ble beordra ut av flyet hvor vi ble stående og vente, fremdeles uten noe info om hva som skulle skje. Mens vi står der i varmen (35 grader) er det noen passasjerer som ser at det fosser ut olje bak under vingene. Noen snakker med flyplassansatte mekanikere og får vite at hydraulikksystemet ombord har brutt sammen. Det er det som styrer alle ror og bevegelige deler på flyet…
{mosimage}
Til slutt kom det en buss som kjørte oss til et annet likedan fly. Fremdeles ingen informasjon, men vi forsto jo at vi skulle bli flydd til destinasjonen Bubaneswar.
Når man ser på infrastrukturen i India og hvordan den blir vedlikeholdt, er det lett å forestille seg at vedlikeholdet på flyene er likedan. Overstyrmannen ombord, Kjell-Ivar Seipajærvi fra Vadsø, kunne fortelle at sist han var i India ramla taket i flyet ned i en liten luftlomme, og toalett tankene sprakk så mannskiten rann nedover midtgangen. -”Welcome to India”
Jeg reiser ikke frivillig med ”AirIndia” igjen!
Og turen stoppet ikke der
Da vi ankom Paradeep var vi mer enn glade for å være ferdige med reisen, men der tok
vi grundig feil. Vi fikk vite at vi måtte ta buss til Paradeep, havnebyen hvor de fleste skulle
ta helikopter og noen skulle ta følgebåten ”Tanux 1” ut til ”Geo Atlantic”.
Bussen vi skulle kjøre hadde air-condition, men der stoppet alle likheter med moderne {mosimage} kjøretøy. Det var som å sitte i en dumper; Null fjæring, og veien var som en anleggsvei. Asfalten må ha vært trampet flat med sandaler. Langs hele veien fra Bubaneswar til Paradeep lå det boder som solgte alt mulig, fra VVS til grønnsaker. Det virket som alle i India har sitt eget lille foretak. Vi så døde folk fra trafikkulykker som bare var dumpet i veikanten. Trafikkregler finnes ikke. Kanskje det er derfor det er forbudt for utlendinger å kjøre bil i India.
Endelig -hotellet
Etter fire timer med risting kom vi fram til hotellet, det førstevirkelig ”positive” inntrykket. Greit nok, et topp moderne amerikansk hotell med svømmebasseng, air-condition, varmt
og kaldt vann og god mat. Bakdelen var at det var som den amerikanske ambassaden i {mosimage} Oslo, en stat i staten. Hotellet lå som en oase midt i et slumstrøk med bosettinger av bølgeblikk og søppelsekker. Fattigdommen i India er enorm. Men jeg skal ikke svartmale fullstendig. Inderne er stort sett trivelige folk.
Den lengste reisen
Jeg startet reisen hjemmefra 23/04/07 klokka 0830, ankomst Geo Atlantic 26/04/07 kl 1000. Total reisetid Tromsø – Geo Atlantic blir da 73.5 timer, eller i overkant av 3 døgn.
Heldigvis var jeg blandt de som tok følgebåten ut. Etter flyturen ville jeg nødig sette meg i noe luftbårent igjen.
| Skipet Geo Atlantic er eid av Bergensrederiet ”Rieber Shipping”, er 125 m langt og har et totalt mannskap på 55 personer. Det maritime personellet er ansatt i Rieber mens det seismiske mannskapet er ansatt i Fugro Geoteam AS, som leier båten på en 7-års kontrakt. Fugro Geoteam mottar oppdrag fra oljeselskap og regjeringer. Resultatet eller det geologiske kartet vil noen ganger danne grunnlag for leteboring etter olje. Fugro Geoteam gjør også egne undersøkelser i områder de finner interessante for så å selge data til interessenter senere. Fugro Geoteam er også store på DGPS Jeg er ansatt som seismisk navigatør, og har ansvaret for at båten er i posisjon og går langs linja når vi skyter. Vi har også ansvaret for at dekningsgraden blir tilfredsstillende. Når vi sleper har vi 3 følgefartøy rundt oss. De holder andre båter unna så de ikke skal gå inn i kablene. Vi har 6 km kabel hengende etter oss. Kablene er fulle av mottakere for akustikken. Hengende rett bak fartøyet er 6 luftkanoner |
Seismikk Oljebransjen er den største kjøperen av seismikk fordi seismikk er et godt verktøy for å lete etter olje og gass. Metoden går ut på at man sender en trykkbølge (fra en luftkanon, dynamitt eller en stor vibrator) ned i jorda, deler av denne trykkbølgen blir reflektert av når den kommer til en geologisk grense. Signalet kommer derfor opp igjen til overflaten etter noen sekunder. Hvor lang tid signalet bruker opp og ned sier noe om hvor langt ned i jorden den geologiske grensen er. Med moderne teknologi kan man lage enorme tredimensjonale kart over undergrunnen. |
Skilpadder i slepebøyen
Dagene går mest til å sitte på kontrollrommet, men vi har andre oppgaver også. Dersom noe fester seg i kablene/ bøyene som henger 6 km bak båten må vi ut i arbeidsbåten og ta det løs.
Den siste uka har vi fått 3 havskilpadder i endebøyene, alle druknet. Det er ikke noe moro. Vi har også sett flere skilpadder svømmende i området, de virker nyskjerrige på streamerene. Mulig de spiser parasitter o.l. som vokser på seismikkutstyret. Kanskje det er parringsområde i nærheten, eller at de legger egg på stranda i Bengalbukta. Ikke vet jeg.
{mosimage}Vi jobber 12 timers skift, så det er jo litt tid til både soling og trening. Treningsrommet er topp moderne med masse utstyr. Men det trengs. Maten ombord er helt ekstrem, som det fineste hotell.
Vel, dette er hva som har hendt så langt etter en uke ombord. Sender oppdateringer etter hvert.
Vil du lese mer om:
www.fugro.com
Wikipedia om seismikk
Kart over Bengabukta