Som en utenfra med tilknytning til lille uskyldige Kongsfjord i over 15 år, er det med vemod jeg registrerer den nedadgående trend som råder i Berlevåg kommune, dog ikke overrasket.
For hver virksomhet som legges ned vokser fort mismot, følelse av oppgitthet får grobunn.
Når det går motstrøms, det råder en negativ spiral, så er det værste som kan skje om lokalbefolkningen skulle miste trua. Spesielt de unge. Da har lokalsamfunnet tapt.
Årsakene til en slik utvikling kan være mange. Den generelle samfunnsutviklingen rammer nok, men også lokale disposisjoner kan det nok stilles spørsmål med.
LOKALBUTIKKEN
Når Berlevågingen figurerer på landstoppen i netthandel, slik vedlagte figurer viser, så faller naturligvis grunnlaget og lønnsomheten i den lokale butikken tilsvarende. «Som man reder, ligger man». Enklere blir det ikke. Nå som Bjøruns Mathus legges ned må netthandlerne finne seg et nytt arnested å hente pakker på.
NY HAVN
Berlevåg fikk fornyet og etablert flotte moderne kaier i samarbeid med Statens forlengende arm på kysten, Kystverket. Med Statlig bistand ble det lagt tilrette for videre modernisering og utvikling for å tilrettelegge for fiskeflåten, den lokale og fremmedflåten.
I stedet for å utvikle med det som utgangspunkt fant BH/BK det fornuftig å binde kapital i bygg til Lerøy og et krabbemottak uten kvalitetssikring av potensiell leietaker.
I tillegg var der allerede 4 krabbemottak i kommunen. Nødvendig samhandling mellom næringsliv og politikk for å bygge samfunn på en omforent strategi ble satt til side av politikeren.
Om BH i stedet hadde tatt initiativ til en moderne lineegnesentral samt øvrige fasiliteter som serviceanlegg mm, som i sum hadde vært med å fornye, løfte opp tilbud og fasiliteter innafor de nye kaiene, ville det fremstått innovativt og fornuftig. Kampen om råstoffet og båtene i årene fremover blir ikke mindre. Samhandling mellom kommune, fiskeindustri og fiskeflåten for at BK skal kunne by på seg selv, er viktigere enn noe annet for vekst og utvikling i et fiskerisamfunn som Berlevåg. Det har vært fraværende.
Det er et betimelig spørsmål om lokalpolitikken havnet i den villfarelse å nedprioritere fokuset på fiskeriene, båten og fiskeindustrien, for å imøtekomme nasjonalpolitiske målsettinger om såkalt grønn energi. Er man der, er man fort på gyngende grunn. I stedet for å ha 2 tanker i hodet samtidig, så ble det kanskje 90% hydrogen og 10% til oppfølgning på potensialet for verdiskapning fra tradisjon og kultur fra havets spisskammer.
STATEN, GIR OG TAR.
Reformer er et velkjent begrep, til tider nødvendig å gjennomføre. Ingen er imidlertid mere opptatt av å bruke begrepet ukritisk enn Staten selv.
Til alle tider så har det gått ut over distriktene. Staten har lagt ned offentlige arbeidsplasser under begrepene, reformer og omstilling, rasjonalisering, effektivisering, bedre tjenestetilbud osv.
De har samlet sine disipler i de mer urbane strøk.
Staten har vist vei for flyttestrømmen fra mange lokalsamfunn som eksempelvis Berlevåg gjennom årtier. Når det offentlige blir borte, så blir lokalsamfunnet straks mindre mangfoldig, mer spinkelt og ensformig.
Når ikke Staten ser det verdt, ser det lønnsomt å bli, hva er da argumentasjonen til Staten for at den praktisk skapende befolkning skal bli igjen for å ivareta Nasjonens interesser.
STATENS BIDRAG
Flaggene fra lokalpolitikerne gikk til topps når det ble gratis barnehage. Fra før av har en lokket med ekstraordinær nedskriving av studielån, her er sikkert de som har skrevet masteroppgave inkludert. Effekten er lik null, den uteblir. Fødselsunderskuddet øker, de færreste slår rot over tid.
En bevegelse i riktig retning kom først når prisen på flybilletten nå skal reduseres. Men så måtte en ta litt tilbake ved å redusere på antall avgang/adkomster. Det burde være en selvfølge for en familie å kunne komme seg til/fra, en weekend tur, en ferie, hva det måtte være til en kostnad på nivå med ellers i landet.
MED BLIKKET OPP OG FREM.
Det er kun en vei, en metode å ta i bruk for å snu utviklingen. Nøkkelordet er samhandling og prioritering av det nære.
Ansvaret ligger hos Berlevågingen selv. Lokalpolitikeren og adm, må flytte hode og tanker hjem, invitere til samhandling i Berlevåg og Berlevåg havn for å bygge opp om det lokale næringsliv. Uten et oppegående og konstruktivt privat næringsliv som motor, faller korthuset.
Samles kreftene for å utvikle potensialet rundt maritim verdiskapning, fisken og det spiskammerset inviterer til, da utvikles lokalsamfunnet på godt forankrede tradisjon og røtter.
Det handler ikke om et enten eller men om et både og. Politikeren har sikkert gode intensjoner, men en har i for stor grad latt seg farve, rive seg med i visjoner fra sentralpolitisk hold om det grønn skiftet med målsettinger som kun lar seg realisere i et vedtak, ikke i praksis innafor vedtatte tidsrammer.
Det fremstår som et stort paradoks når Berlevåg kommune på den ene siden opplever stor befolkningsnedgang og nedleggelse av flere private virksomheter, for på den annen side å hevde at en har for lite strøm for å kunne utvikle lokalsamfunnet, slik det uttales fra adm/lokalpolitisk hold.
Hvis Berlevågsamfunnets posisjon som en attraktiv kommune/havn svinner hen ytterligere, har satsing på det grønne skiftet fått de negative konsekvenser for lokalsamfunnet få aner rekkevidden av.
Å bygge samfunn er en øvelse over tid. Vi omgås færre og færre politikere som har kjent den øvelsen på kroppen. Når den offentlige samfunnsbyggeren blir fremtredende, settes privat næringsutvikling, lokale grundere på bakerste benk. «Skomaker bli ved din lest».
Av: John-Edvard Johnsen
Helt enig.
Dette var veldig bra beskrevet JE.
Har vært i politikken noen år tidligere og flere av de punktene du nevner har vært diskutert. Men så er det å få ting til å komme fra ord til handling.
Dette er ofte politikerne og byråkratiets store svøpe. Og vi småkommuner blir bare svakere og svakere i kampen om de offentlige midlene som står til disposisjon.
Det som bekymrer meg i samfunnsutviklingen er at byråkratiet og den offentlige sektoren er i ferd med å ta over hele styringen av landet vårt på alt fra fagbevegelse til eierskap. Hvor alt bare skal gå på bekostning og utgiftene ( Les skatter og avgifter) tres ned over privat næringsliv enten eierne/bedriftene har råd til det eller ikke.
Dette til tross for at butikken Norge går så det suser.
Frank Arne Hansen
Hei,
Mye rett Frank Arne, ei skremanes utvikling i Berlevåg der også Hyd Finnmarrk legger ned, og bare se ka butikka som har lagt ned siste 2 åran
Veldig godt skrevet👍 Jeg tror folk har begynt å forstå omfanget av utfordringen Berlevåg står overfor med bedrifter som legges ned og økende fraflytting. For det er vel mer synlig nå enn det har vært på mange år. Skremmende.