Berlevåg-damene verdsetter det gode liv

Berlevåg-damene verdsetter det gode liv.
Oppsummert av Anne Jorun Kjær

Ikke 8 mars tradisjon
I Berlevåg er det ikke noen tradisjon for å feire 8 mars, likevel kom hele 30 damer fra store deler av samfunnet vårt på fest i år – og det var flere på venteliste! Med Åse Winsents og Elisabeth Stenberg Olsen som initiativtakere og pådrivere, blir det jo sving på sakene. Et av temaene var samhold, og forsamlingen var fra 20 til 90 år i alder, og fra de fleste politiske partiene.

Sjokkerende om kvinnehelse
Det startet med et grundig foredrag om kvinnehelse. Mirjam Nilsen Hammeren hadde virkelig satt seg inn i temaet, og også vært på en samling for Norske Kvinners Sanitetsforening hvor hun hørte forfatter Liv Bjørnhaug Johansen. Hun har skrevet boka «Diagnose Kvinne» om hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone. Forsamlingen satt svært oppmerksomme og dypt sjokkerte ettersom Mirjam delte fakta vi ikke visste. For eksempel at det på 1960-tallet ble forbudt å teste medisiner på kvinner. At man har testet kvinnemedisiner på friske unge menn, og hvordan dosering av medisiner ikke skiller mellom menn og kvinner, vekt og hormoner. Og hvor lite forskning det har vært på typiske kvinnesykdommer, som endometriose og lipødem. Og visste vi at sykehus får mindre betalt for en fødsel enn for en halvtimes prostata-operasjon?

Husmorlaget finansierte jordmor og lege!
Åse Winsents hadde påtatt seg å formidle det Hilde Mjelde Olsen har gravd fram om Husmorlagets historie fra etableringen i et fullstendig utbrent Berlevåg 14 januar 1946 fram til 1970-tallet. De skaffet ting som trengtes for å få samfunnet til å gå rundt, alt fra kjøtt og ull, som ble delt ut etter behov, til symaskiner, vevstoler og kurs i bruk av dem. De jobbet lenge for å skaffe barnehage, men mest imponerende var kanskje at de tilogmed finansierte jordmor og lege i Berlevåg! Og de sørget for tiltak for alle aldersgrupper, blant annet det sagnomsuste Barneteateret samt hygge, trening og aktiviteter for de gamle. Penger skaffet de til veie også gjennom dugnader. De vasket rundt på helsesenteret og i bedrifter. De feide alle de asfalterte gatene – for hånd med kost! Og en fornøyelig historie om hvordan de spilte fotballkamp mot å få inngangspengene – og hvor de til tider transporterte ballen i forklærne de hadde på seg.

Vi forsto at det har vært mye moro, samhold og glede for alle aktive i Husmorlaget, i tillegg til den uvurderlige rollen de har spilt i Berlevågsamfunnet. Det viktigste var vel likevel at vi alle ble minnet om alt vi kan få til når vi samarbeider og har en felles oppgave som vi tror på.

«VI» er et lite, men romslig og vakkert ord.
Sitatet er fra Kong Harald. Anne Jorun Kjær var opptatt av at 8 mars handler om hvilke verdier vi verdsetter. Hun fortalte hvordan kvinner på 1970-tallet gikk sammen, fra alle politiske partier og med Husmorlaget, først for å skape trygge skoleveier og bli hørt i kommunestyrene. Også i Berlevåg kom det da inn mange kvinner i styre og stell. Dette var det som fikk Berit Ås, senere professor, til å skape bevissthet om de 5 Hersketeknikkene. De kjente mange til fra før …

Hun avsluttet med «Det er ikke trygt når noen sloss. Oppgaven er å skape trygge lekeplasser – for store og små. Og dyrke glede, samhold, samspill og latter». Hun opplever at Berlevåg er flinke til det!

Hva vi setter pris på – og hva vil vil forbedre.
Alle ble så utfordret med en dobbelt oppgave: Skriv ned EN ting du synes er bra med Berlevåg-samfunnet. Og EN ting du ville endret om du hadde all makt i Berlevåg et døgn. Og alle svarte på oppgaven!

Vi presiserte at det å tenke og utvikle noe nytt, ikke er en kritikk av det som er eller har vært! Det er bare det som skal til for at det skal skje en videre utvikling. All teksten under er tatt fra det som ble skrevet av deltakerne, slik de formulerte seg.

Det som er så bra med Berlevåg-samfunnet
Vi bryr oss om hverandre, og er ganske inkluderende. Samfunnet består av så mange forskjellige folk, fra mange steder og med variert bakgrunn, det er et stort pluss i forhold til respekt, forståelse og aksept for annerledeshet. Det har «alltid» vært sånn.
Det at vi gjør noe sammen i lag og foreninger, med noe vi brenner for og er enige om, gjør det lettere også å forstå hverandre. Det bidrar til at vi kan møtes på en skikkelig måte i uenighet, også politisk. De mange foreningene gir et godt samhold.

Det er mye humor, kreativitet og mange ildsjeler. Det er lett å få «JA», lett å engasjere og bli engasjert. Og det er mange tilbud og aktiviteter for store og små. Samtidig er det enkle valg, man trenger ikke forholde seg til tusenvis av tilbud. Og så er det et stort kulturliv.

« Som barnefamilie setter vi pris på lite stress og luksusen med gode naboer der barna kan stikke over og de gledelig tar imot. Naboskapet er en sjelden kost i storbyene». Det er trygghet og et sterkt felleskap. Det er trygt og rolig og ikke stressende som i by´n. Vi bruker lite tid på å å forflytte oss, til jobben, barnehagen, butikken etc. Vi føler derfor på en frihet, fordi det er mer tid!

Bekymring for fraflyttingen
Mange skrev om fraflyttingen, og at det trengs flere varierte arbeidsplasser. Kanskje vi må se med nye øyne på hva vi kan leve av i data-alderen? Vi må sammen jobbe for Berlevåg, men også ansette en markedsfører og selger som kan få flere til å se at dette er en fantastisk plass å flytte til! Og så må vi ikke gå i fella med å snakke ned plassen og innbyggerne.

Flere var også opptatt av samarbeid og felleskap, og at det kan bli en rausere og mer positiv holdning. At det trengs flere politiske partier, og at man må samarbeide og kommunisere bedre. Det kan også bli bedre kommunikasjon mellom kommunen og befolkningen. Og at ordfører og kommunen lytter til alle innbyggerne, og følger med i alt som foregår.

Og kanskje er tiden inne for å revitalisere arbeidet som Husmorlaget holdt på med tidligere? Noen ønsker et «yrende fargerikt sentrum, tilrettelagt for folk som har behov for et sted å drive med «hobby», om det er håndverk, kunst, data, spill, snekring osv». Andre formulerer det som et «treffsted for alle innbyggerne. Gjerne med gratis middag basert på lokale råvarer fra Berlevåg.» Det er mange eldre i Berlevåg som kunne ha glede av «Fisketirsdag». Eller hva med et lite kjøpesenter?

Og så noen helt konkrete ønsker: En småbarnsmor ønsker at uteområder og lekeplasser forbedres. Reparere veien til Skihytta, med grus og nye stikkrenner. Vi trenger en oppslagstavle i bruk, og at ikke alt som foregår kun annonserer på facebook. Fartsgrense på 30 km i hele Værret, fra brua til enden av bebyggelsen, med hyppige kontroller også på kveldstid.

Og noen litt storpolitiske ønsker: Bestemme at alle store båter (snurva, trålere) skulle flytte seg flere mil utenfor kysten, slik at sjarkene fikk kyststripa for seg selv. Mer tilbud til fiskerne på stedet. Eller å sette all mva til 0%, det vil kanskje tiltrekke flere innbyggere.

Kaker på dugnad og maten sponsa.
Så var det intens prat, fristende koldtbord og varm fiskesuppe, og et kakebord Berlevåg verdig – det meste forsvant!

Vi kan oppsummere at Berlevåg er et trygt, inkluderende samfunn med mye aktivitet, godt samhold og et liv med mer fri tid. Fraflyttingen og det å skaffe flere, og varierte arbeidsplasser er det som opptar oss mest. Og kanskje kan vi finne inspirasjon i Husmorlagets stolte tradisjon, til å få til enda mer sammen!

Jeg finne alltid håp i Berlevåg.