Kjære Berlevåg tusen takk

Av Svenn A. Nielsen, vikarprest

Jeg kom hit for to uker siden som vikarprest, bokstavelig talt med piggene ute. Advarslene hadde vært sterke; det kunne være både snø og is over Kongsfjordfjellet. Da jeg 8. mai forlot Tromsø med kurs for Vadsø var det derfor med skarpskodde dekk. Selv var jeg bare litt spent.

Dåp og konfirmasjon
Prosten ville, at jeg, etter to uker i Vadsø, skulle til Berlevåg. Der manglet prest både til dåp og konfirmasjon. Ja, hvorfor ikke? Og hadde jeg ikke vært i Berlevåg før? Jeg var litt usikker. Det kunne ha vært for 23 år siden. Jeg fant svaret på tetrapoden ved brua over Storelva. Der, på en plakett, sto det at tetrapoden var signert av to konger og en dronning. Da hadde jeg vært her. Tror ikke jeg gikk glipp av et eneste kongelig pennestrøk under den tre uker lange «Kongeferden i nord» i 1992. Den startet på Stiklestad, gikk nordover langs kysten med tog til Bodø. Fly derfra til Kirkenes, ned til Tromsø ig videre til Brønnøysund i båt. Nåja, kongeparet hadde kongeskipet, KS «Norge», vi andre baljet oss bak ombord i ei gammel ombygd ferge, kulturferga, MF «Innvik». På den tiden var jeg journalist i Nordlys, og hadde jobben med å rapportere fra kongeferden for hele A-pressen, det som i dag, en evighet senere, heter Amedia.

Kongejakt
Nå gikk jeg altså som prest her i Berlevåg rundt tetrapoden og så etter Olav, Harald og Sonja. En nøyere undersøkelse avslørte noen svarte streker som tidens tann, vind og vær ikke hadde slipt vekk. Tilbake på prestekontoret, sendte jeg ordføreren en mail. Ordfører Rolf Laupstad svarte at han skulle følge det opp, slik at minnesmerket – Berlevågs kanskje fremste symbol – igjen kan fremstå i kongelig prakt. Jeg må medgi at jeg egentlig er republikaner, men mener altså også sterkt at vi skal ta vare på historien, og vise de kongelige den respekt de fortjener.

Smører tjukt på
Jeg kom til Berlevåg en mandag. Over «kolonnefjellet» slik alle andre landkrabber gjør. Det knatret i bar, tørr asfalt under bilen. Jeg angret sterkt på dekkvalget, og i Berlevåg var folk ute med jekk, høytrykksspyler og nyvaskede blankpussede sommerdekk som skinte i sola. Akk ja. Sånn går det når du lytter til finnmarkinger som for lenge, lenge siden har grodd fast i Tromsø. De smører tjukt på om hvor vanskelig det er å ta seg frem over Varangerhalvøya, og hvilket hardt liv det er.

Flotte folk
Tirsdag møtte jeg fem ungdommer oppe i kirka: Linnea, Lillian, Ayla, Tonje og Martin. De smilte mot meg som til en gammel kjenning, og etter kort tid var det som om vi hadde kjent hverandre lenge. Utrolig positive og lettvinte folk. Alt jeg fant på, sa de ja til, og vi fikk i løpet av to konfirmant-timer forberedt både samtalegudstjeneste, og øvd til Den store søndagen, 1. pinsedag og konfirmasjon. Bedre enn dette kan ikke en prest ha det.

Oliver – best i nord
Kirkeverge Arild hadde skaffet meg hus i Storgata. Alt lå til rette, prestehimmelen var lys og sola skinte de fleste av dagene mine, i alle fall litt. Og når vinden var som surest kunne jeg få nytt liv borte på Oliver, en av Nord-Norges aller beste restauranter. Der var det lys i husan nesten hele uka til ende.Ta like godt vare på Oliver som dere har tatt vare på vikarpresten, den er gull verdt og omtales i rosende ordelag på Trip Adviser. Når jeg kommer hjem til Tromsø skal jeg be fiskerestaurantene ta seg et lite kurs i Berlevåg. Bedre fish ’n chips får du ikke noen steder, og heller ikke bedre grilla tørrfisk. Ren kunst for både syn og gane.

TikTok
Kristi himmelfartsdag opprant med tre foreldrepar i kirka med til sammen fem dåpsbarn til «århundrets dåpsgudstjeneste». Totalt var vi over 90 i kirka denne torsdagen. To av fedrene leste fra Bibelen og helte vann i døpefonten, og ungene ble døpt mens iFinnmark foreviget det hele. Fra Tromsø meldte et barnebarn at vi døpte ikke bare på hjemmsiden til iFinnmark men også på TikTok. Aldri hadde vel jeg trodd at jeg skulle laste ned TikTok-appen, og det i mitt toogsyttiende år. Men nå måtte jeg jo bare. Muligens har det skjedd verre ting.

Jeg har gått og sett meg om mens jeg har vært her. Ut til flyplassen, til dampskipskaia og ut på moloen der gigantiske steinblokker og tetrapoder er flyttet, noen helt opp på moloen – vitnemål om de enorme naturkreftene vi lever under og er avhengige av her nord. Narturkrefter som kan knuse oss, men også gi liv og levebrød.

Fest på fest
Kristi Himmelfartsdag ble jeg invitert til dåpsselskap. Ikke akkurat slankekur for en lett(?) overvektig gammel prest. Bedre gikk det ikke 1. pinsedag. Da ble det konfirmasjonsfest i Husmorstua. Nydelig mat her også med høye, lekre kaker ikke akkurat anbefalt av Grete Rohde og Fedon Lindberg, så jeg må nok bare fortsette å gå. Gå i takknemlighet over måten Berlevåg har tatt i mot meg og tatt vare på meg de ukene jeg har vært her, og med et lite håp om å miste noen Berlevågkilo. Beate Folkestad, hun som kommer og skal være prest fra første august er hermed advart!

Tusen takk
Bilen har fremdeles piggene ute, men i det jeg takker hele Berlevåg for to flotte uker – det føles egentlig mye lenger – trøster jeg meg med at både bilen og jeg skal ta Hurtigruta hjem. Tusen takk alle sammen, og på gjensyn.