Å se Berlevåg med andre øyne, ..

.. men er sikker på at Berlevåginger har sett det før!

Ved en tilfeldighet satt jeg sammen med Svein Harald Robertsen, Berlevåging, på flyet fra utlandet og fattet da interesse for Berlevåg og ble invitert hit. Som naturfotograf ble jeg begeistret og ved første dag følte skam over at jeg ikke har vært her tidligere.

Tekst og foto: Morten Gåsvand

Her øverst i Norges land og oppdager(alt for sent!) den fantastiske naturen som er her. Og ikke bare er det natur her, men også et livskraftig samfunn. Ble egentlig sjokkert, fordi jeg har jo trudd at jeg hadde kontroll over alle de beste stedene i Norge og har tidligere fartet rundt over alt ellers. Jeg kan hermed si med en gang at Berlevågområdet og Vardøområdet er en av 4 områder i Norge som har verdensklasse, sammen med Bergen,det innerste av fjordlandskapet i vestlandet og Lofoten.(Steigen,Senja,Nordlandskysten og resten av Finnmark er ikke så verst de heller!) I to år har jeg prøvd å utforske landskapet i Finnmark og blir aldri lei. Hamningberg begynner å bli ganske kjent som turistmål nå, men Berlevåg har i tillegg et livskraftig levende samfunn i enden av disse utrolige veiene! Turistene vil oppleve fiskerne,vindkraftanlegget,folket,ja det vil til og med gå inn i husa våre for å se på hvordan et normalt norsk hjem ser ut!

Når jeg kjører langs elva Tana oppover mot Karasjok tenker jeg på hvor rart det er å se at på den andre siden av elva er det fullt liv, ja i følge tall så omsetter Finland 40 ganger så mye som i Norge langs denne biten av elva. Så skjønner man at disse to landa har helt forskjellig samfunnsoppbygging. Det er politikk. Den norske distriktspolitikken kontra den europeiske unionen. Det som skjer i stor skala, er at gjestene fra Finland(turister fra hele verden) bruker Finnmark for sin egen del, fordi vi ikke er tilrettelagt for det. Ekstra irriterende er at alle vet at Norge og Finnmark har et mye mere attraktivt landskap enn det Finland kan by på. I Norge er turisme ofte basert på primitive økonomiske lover, det vil si; de som har pengemuskler gjør hva de vil. Vi ser at hotellkjeder(eiere fra Oslo og utlandet), popper opp i Finnmark her og der. Hurtigruten uten mål og mening. Der gjestene fra båten må gå (eller ta buss) langs den trasige veien til Kirkenes sentrum. En total mangelfull opplevelse. Når båten har gått så langt og forbi så utrolige interessante plasser, så kan man begynne å lure. Vardø med sin store og viktige historie og evig strategisk for Norge ikke fortjener en plass, ja det er en skam. Berlevåg har også mye viktig historie og var veldig strategisk før. Nordkapp-platået…her vet jeg ikke hva jeg skal si! 

Framover har nå Finnmark en stor mulighet til å gjenreise sin egen form for reiseliv. Reiseliv som er basert på folkets kultur og identitet. Utviklingen av denne bør være skånsom mot det etablerte og samtidig være supplerende. I Berlevåg er det nærliggende å tro at bygda «går så det suser», at næringslivet går godt osv. Mange kommuner rundt om i landet hevder det samme, men sliter likevel med at folketallet synker litt. Da kan reiseliv/turisme være den faktoren som gjør at lokalsamfunnet blir mere mangfoldig og dermed klare å holde på yngre krefter. Reiselivet gjør også folket mere stolte over plassen sin og ikke minst mere attraktiv. Berlevåg var før strategisk, men er den et ytterpunkt, mot Ishavet. Neste er Svalbard!. Ingen steder i Finnmark har så mektig og delikat sjøkant mot nord og Ishavet som Berlevåg. Den kan til og med kjøres hele året! Svært få plasser har så variert vær og lys som her i Berlevåg. Det er slik jeg ser for meg at Berlevågområdet kan skinne i reiselivssammenheng.

Er det noen som kan argumentere for legitimt vindkraftverk, så er det her i Berlevåg I tillegg så er det blitt etablert base for Hydrogen. Spesielt nå i Koronatider så deles kortene ut på nytt og da er det nærliggende å tro at det nå må satses enda mere på Hydrogen i landet vårt. Norge fra å være miljøkrevende til å dreie over til «grønn» retning. Slik at her er Berlevåg i en usedvanlig god posisjon!

Så ble det til at jeg ble medlem i Sino, der det har vært anledning til å delta i forskjellige spennende aktiviteter med Kinas kultur. Kulturutvekslingen mellom landa har vært noe krevende, men har gjennomført et stort opplegg i Kina nylig og hatt flere arrangement i Berlevåg tidligere. Noen i styret har nå gått ut(deriblant jeg med mitt ett-årige engasjement), og det er staket ut en ny retning med en mulig stiftelse. Sino med sine godt bemidlede medlemmer i Kina, kan være både «usynlige» eller at de slår på stortromma, som i den siste utgaven i heftet Berlevågingen, der jeg ble omhandlet med feil privat status. De besøkende har ikke vært hvem som helst, mange av de har hatt en enorm kompetanse i faget sitt , og som store kunstnere har det gitt mye til Berlevåg gjennom tidene.