Allsang og gapskratt på huset

 

Latterdøra sto på vidt gap, når De Miserable inviterte til revy på samfunnshuset sist lørdag. Kombinasjonen nye og gamle nummer, gjorde at allsangen etter hvert runget i lokalet.

Tekst og foto: Jan Einar Straumsnes

Forestillingen «Helt i hundre» var som vanlig satt opp over to akter, med en innlagt pause. Første akt besto av nye nummer, hvor vi ble kjent med de to eldre damene «Møyfrid» og Gunnhild». Disse sto for den røde tråden i akten, og guidet oss, mer eller mindre elegant, gjennom nummer etter nummer. Først ut var optimisten som kom til Berlevåg for å oppfylle en drøm, om å seile sørover langs kysten i selvkomponert flåte. Dessverre ble turen avlyst av det lokale politiet.

«Tour de Berlevåg»

Deretter kom beviset på at det å være forgjenger, kan være farlig i berlevågtrafikken. Men noe sympati var det ikke å hente, etter påkjørsel. Da var det lettere å være deltakere i «Tour de Berlevåg», hvor vi fikk møte tre av plassens sprekeste, selvsagt med en og annen «idrettsskade». Om det var idretten som hadde gjort at to av plassens helter valgte å ta tannbehandling i Budapest, er ikke godt å si. Men ingen kan vel påstå at de var helt fornøyde med prisene der nede, i følge eventyret. Men det var derimot de to lokale rånerne, som skrøt uhemmet av sine japsebiler, som var ekte «Prima Vera».

«Bare Æ»

Det kan man vel trygt si om egoet til den lokale brøytesjåføren, som selv om han hadde mange fantastiske egenskaper, likevel anså seg sel som en «ydmyk sliter». Selvtilliten var ikke særlig redusert på trioen som hadde fått seg splitter nye firehjulinger, av ypperste kvalitet. Dermed kom man seg raskere til både butikken, og ikke minst egnebua. I neste nummer «Bare Æ», fikk vi høre den avgåtte rådmannens egen versjon av tingenes tilstand. Hvor vel hovedbudskapet til befolkningen var «Vattnisser!». Muligens hadde tingene vært annerledes, hvis rådmannen hadde hentet inn neste gjeng, fra den samiske versjonen av «Åndenes makt». Her fikk i hvert fall en av stedets lokale helter, oppleve å få drevet ut sine onde ånder, gjennom den ferskeste trenden «puppeutdrivelse».

Gamle aktører

Mot slutten av akten fikk vi møte både hakkende gale terrorister fra Molvik, sjeleglade fiskere tilbake fra arrest i Murmansk, og de tidligere nevnte eldre damenes oppvisning av siste nytt innen bademote. Deres mangel på blyghet, gjorde muligens at en del av publikum måtte ta hjertemedisinen sin. Latteren sto i hvert fall i taket! Suksessen med første akt, gjorde at forventningene til andre var skyhøye blant publikum. Her skulle nemlig de gamle «Miserable» introduseres. Hva er da mer naturlig, enn at dette gjøres med fjorårets store hit «The Fox». Oppgaven som den som skulle presentere de forskjellige innslagene, var satt til stedets egen storsjarmør og bensinselger. Han klarte sammen med sine unge spreke assistent, å formidle både innslag og sponsorer.

Deretter kom gamle «hit’er» på rekke og rad. «Eiendomsmeggene» som ville selge både basseng, rådhus og luksuriørt fiskebruk. De to som mente at alt på plassen var stampet, men at det i det minste var lys i Linken. Plassens tidligere tamilske helt dukket også opp igjen, fra sitt nåværende bosted i Oslo. Besøk fra familien som nå ønsket et navnebytte på gata si var også på sin plass, i tillegg til den triste historien om de tre aktive fiskerne, som plutselig opplevde tragedien med båtforlis ved kai. Heldigvis steg humøret igjen, når stedets sprudlende postdame sang om hvordan posten var livet, fritt etter Sven Ingvars.

NAV

Det var ikke helt slutt på de triste historiene, for det er ikke like lett å miste en bestevenn. Det kan nemlig være traumatisk når naboen skifter beite, og ikke minst hus. Da er det godt at man kan stole på at tingene går sin vante gang på det lokale NAV-kontoret, eller gjør det nå det? En ting er nå sikkert, det manglet ikke på tilbakemelding fra publikum. Det samme gjaldt kostymene til aktørene som sang om «De gode gamle dager», med en meget god tekst om hvor mye bedre det var før. Noe muligens «Prinsessa» i neste nummer også syntes. En ting er nå helt sikkert, hun var ikke lett å få til å tie. Til slutt valgte mannen å få henne båret ut, noe som ikke lyktes helt. En like vanskelig oppgave hadde den stakkars tolleren, som var så uheldig å stoppe den glade gjengen fra Berlevåg LHL. Til slutt valgte han rett og slett å gå derfra.

Banana Airlines

Siste nummer før finalen, var den gamle storslageren «Body Bård». Hvor blant annet hundedressur hadde en vesentlig rolle. Til slutt var det publikums tur til å hylle de dyktige aktørene med stående applaus, mens de sang sin avslutningssang til tonene av Village People. En verdig avslutning på en meget morsom revy. Før gutta i Banana Airlines slapp til på festen med sine kjente sanger, var det tid for litt oppsummering. De fleste vi snakket med var kjempefornøyde, og slengte om seg med tall man måtte bruke to terninger for å få frem. Selv om mange hadde store forventninger til veteranene, var det nok ferskingene i første akt som stakk av med mest skryt, noe som lover meget godt for fremtiden.