BFK på bortetur

Gutta
på tur (Et personlig reisebrev fra sydsiden av Varanger-halvøya)

En
ting er sikkert, det er aldri kjedelig å reise med A-laget på
bortekamp! Onsdag var jeg med til Vestre-Jakobselv, hvor gutta skulle
bryne seg mot Polarstjernen. Det gikk ikke helt som de hadde håpet
på.

{mosimage}

Gutta
på tur (Et personlig reisebrev fra sydsiden av Varanger-halvøya)

En
ting er sikkert, det er aldri kjedelig å reise med A-laget på
bortekamp! Onsdag var jeg med til Vestre-Jakobselv, hvor gutta skulle
bryne seg mot Polarstjernen. Det gikk ikke helt som de hadde håpet
på.

Nå
vet vel de fleste, at undertegnede har en fortid som trener for
nettopp dette laget. Noen vil kanskje gå så langt, som å kalle meg
litt inhabil. Jeg skal være så ærlig å si, at jeg har savnet
dette litt, på mitt opphold «der sør». Likevel er det ting jeg
absolutt ikke har savnet, nemlig jakten på spillere før avreise.
Det å klare å få nok folk, til og faktisk kunne ha en liten
innbytterbenk. Det er det samme så å si hver eneste gang. Da er man
opptatt av lekser, barnepass, Wordfeud og kanskje KM i Tetris, hvem
vet? Det er overraskende mange som ikke har de samme «problemene»,
når det er hjemmekamp…

{mosimage}

Grunnen til at jeg
sier dette, er at det ikke gikk så veldig bra med selve kampen. Det
ble til slutt hele 9-2 til hjemmelaget. Et resultat som nok hadde
blitt en god del annerledes, hvis Berlevåg hadde hatt flere enn de
to innbytterne, som var med. Spesielt når man på benken til
Polarstjernen hadde nok folk, til å bosette et middels afrikansk
land. For gutta våre sto ganske godt imot i over en time, deretter
rant målene inn. Jeg påstår personlig at dette skjedde, først og
fremst på grunn av mangel på krefter. Det ble gjort grove feil
bakover som følge av at man var sliten, både fysisk og psykisk.

Faktisk
kunne det blitt en kjempestart når Martin Nygård ble spilt gjennom,
etter under ett minutt. Dessverre satte han ballen utenfor.
Hjemmelaget tok deretter tak i kampen og styrte det meste. De tok
også fortjent ledelsen, etter tolv minutter. Denne doblet de, vare
seks minutter senere. Berlevåg prøvde å komme mer inn i kampen og
det var faktisk ikke ufortjent, når Bjørn Roar Pedersen reduserte,
etter ca. 35 minutter. Bare så synd at det lille håpet guttene våre
hadde om uavgjort til pause, ble knust når Polarstjernen økte til
3-1, to minutter senere.

{mosimage}

Etter
en god taktikkprat og litt drikke, var det klart for andre omgang. Nå
var Berlevåg mer med og klarte til tider å holde mer på ballen.
Det var igjen ikke ufortjent, at de etter en time, reduserte på
nytt. Denne gang ved den andre spissen, Martin Nygård. Målet kom
etter en gjennombruddspasning i verdensklasse, av midtstopper Martin
Høgholen. Hadde man nå blåst av kampen, ville nok stemningen på
hjemreisen vært upåklagelig. Dessverre finns det en historie om
Adam og lengden på oppholdet i Paradis. For nå begynte guttene å
bli slitne, dermed haglet målene inn. Polarstjernen skåret i det
64, 66, 70, 80, 82 og 86 minutt. Både vi og publikum trodde også at
de hadde skåret det tiende målet, som kom i det 88 minutt, men det
ble annullert for offside.

Dessverre
var det jeg klaget på etter første serierunde mot Hesseng, mangelen
på trøkk i duellene, tilbake for fullt. Noe av dette skyldes nok at
dommeren, Muhammed «Mo» Rahimi (Norild IL), led litt av det berømte
hjemmedommer-komplekset. Men det manglet mye på vinnerviljen i
kampen, de lot hjemmelaget få bestemme det meste. Sånn innstilling
vinner man ikke kamper med. Jeg tror det hadde blitt tap uansett, men
ikke med sånne siffer. Hovedskylden legger jeg på en mikroskopisk
innbytterbenk. Når spillere som blir skadet etter 20 minutter må
spille så å si hele kampen, måtte det gå som det gikk.

{mosimage}

Hjemturen
blir naturligvis ekstra lang etter et slikt tap. Da er det jo bra at
man kan stoppe på kiosken i Tana-Bru, og konsentrere seg om å stå
en halv time i pølsekø, i stedet.