«Bruvoll hotell» 

Berlevaagnytt ble kontaktet av manageren til Asle Beck, som lurte på om vi kunne tenke oss å lage en anmeldelse av hans ferske album «Bruvoll Hotell», noe vi sa ja til med en gang. Dette mye på bakgrunn av konserten han holdt på Kvitbrakka nylig, men også fordi dette er første gangen vi blir spurt om noe slikt. Vi ble tilsendt albumet via epost slik at vi kunne laste det ned, og både undertegnede og Arnt Eirik satte seg ned for å høre gjennom alle de elleve sangene (inkludert bonusspor).

Men, før vi sier noe om musikken bør vi si litt om selve albumet og ikke minst tittelen «Bruvoll Hotell». I presseskrivet som fulgte med i eposten fra Asle Becks management, står det at «Asle Beck fikk god tid til å skrive musikk til det nye albumet etter et fengselsopphold på Bruvoll fengsel», og han beskrives også som «skoletaper og fengselsfugl på vei mot Spotifytoppen». Dette stemmer godt med de inntrykk vi fikk av ham under konserten på Kvitbrakka, nemlig en mann som har opplevd litt av hvert i livet, både på godt og vondt. Dette preges tekstene hans også av på dette, hans tredje album.

Med seg på «Bruvoll Hotell» har han litt av et kobbel innenfor norsk musikkliv, som Rita Eriksen, Øyvind «Elg» Elgnes, Amund Maarud og Mariann Aas Hansen. Musikerne som spiller på albumet er et knippe av det ypperste vi har å ta av i Norge, nemlig Per Mathisen (bass), brødrene Jon-Willy Rydningen (tangenter) og Eirik-André Rydningen (trommer). I tillegg til gitaristen som var med Asle Beck på konserten i Berlevåg, nemlig hans gode venn Magne Føreland. Lyden på albumet er meget bra også på MP3, som jo er det formatet som musikken til Asle Beck høres mest på, med tanke på at hans sanger til nå er strømmet mer enn fire millioner ganger via Spotify.

For de som kjenner godt til musikken til Asle Beck er det nok mye gjenkjennelig på dette albumet. Det er en god blanding fra litt raskere låter til vakre ballader. Som helhet vil jeg si det er en veldig god balanse, og i mine øyne noen eksempel på kommende hiter også. En av de kom ut noen dager før selve albumet, nemlig duetten med Rita Eriksen «Det vi to aldri fant». Der synger de om hvordan livet ikke gikk som man først hadde sett det for seg, noe nok de fleste som har levd noen år kan kjenne seg igjen i. Det er to duetter på albumet, og den andre «Alt er nå (bonusspor)» som Asle Beck synger sammen med Øyvind Elgnes (tidligere Dance With a stranger), har også et klart hit-potensiale. Tittelen og tekstlinjen «ja, for livet er en låt som spilles nå» beskriver helt klart at budskapet, at livet må leves her og nå.

 

På «Bruvoll Hotell» tar Asle Beck oppgjør med en del ting han tydeligvis ikke har så mye sans for i samfunnet, som i for eksempel «En møkkamann i oss alle». Dette er en rask låt som handler om at vi alle har en mørk side i oss, hvor vi gjerne blir litt for opptatt av oss selv. Det beskrives godt i refrenget som sier: «Det bor en møkkamann i oss alle, totalt uten sunn fornuft. Som er hata av så mange, som en liten jævel av en egoist». Det er flere låter som har et alvorlig tema, som for eksempel «Blir det krig i natt». En låt som sikkert mange av våre nye landsmenn som har rømt fra krig, nok vil kunne kjenne seg igjen i.

En ting som er typisk for tekstene til Asle Beck er at de er veldig beskrivende, noe som gjør at du nærmest kan se for deg det han synger om. Som når han tar deg med til et av sine barndoms paradis i «Der jeg en gang bodde (sommerdag på Hadeland)», eller i «Gammel soldat», hvor gutta som opplevde krigen minnes tiden fra både fangenskap i Møllergata 19 og skipene ved Akershus festning. En ting som ofte gjenspeiler seg i Asle Becks tekster, er at han ønsker å gi en stemme til de som faller utenfor i samfunnet. Dette kommer tydelig frem i åpningslåten på albumet «Hør meg som roper», hvor det å bare få være litt i fred er et ønske som ropes ut av en person, som nok er vant til ikke å bli hørt.

Som de aller fleste som har laget sanger i historien er det et tema som nærmest er obligatorisk, nemlig kjærligheten. Asle Beck synger blant annet om dette på «Deg var jeg glad i», hvor han minnes en sommerflørt for mange år siden, som satte sitt spor i hjertet hans. På «Lån meg en tanke» er det kanskje ikke kjærligheten som har hovedfokus, men mere det å være der for hverandre og å bry seg. Dette kan godt være en beskrivelse for hele albumet, som det sies ble skrevet i en periode Asle Beck hadde litt ekstra tid, nemlig i fengsel. Dette beskriver han også i tittelsporet «Bruvoll Hotell». Hvor han tar et oppgjør med myten i samfunnet angående det å sitte bak lås og slå i Norge, når han sier: «Ja det sies der ute at vi bor på hotell, men ingenting ligner på luksus i kveld. For dager og timer må du telle selv, til utsjekk fra Bruvoll Hotell».

For de som nå har fulgt med i timen, så ser dere at jeg til nå har nevnt ti av de elleve låtene på albumet. Dette har jeg gjort, fordi jeg til slutt ønsker å snakke om den låten som har blitt min favoritt, noe som faktisk skjedde på Kvitbrakka en søndagskveld i oktober. Da spilte Asle Beck noen av sangene fra dette albumet, og en av de var «Sangen fra en Vestavind». Jeg husker jeg fikk frysninger på ryggen av teksten, og det beste av alt er at den blir bare bedre og bedre etter hvert som man hører den. Dette gjelder for så vidt hele albumet, som i mine øyne er et velkomponert og godt album. Jeg er personlig ikke noen fan av å bruke terningkast på en slik anmeldelse, så det skal jeg heller ikke gjøre. Derimot vil jeg heller si at en karakter på syv av ti poeng vil jeg stå stødig for.

For å sitere en viss reklame: «Bruvoll Hotell» verte anbefala av ein redaktør i Berlevaagnytt ?
Tekst: Jan Einar Straumsnes

Foto: Live Management