Du skal ikke bli fiskar

pakaia.jpgHvem av oss husker ikke fra
barndommen i Berlevåg med den koselige larmen fra kaia. De dype stempelslagene
fra skøytene som kom opp fra banken etter å ha dratt line eller garn.

Skipperen
som dirigerte kranen som løfta fangsten, mens han tygde på den utente sneipen.
Karan og mannskapet som sto der med glimt i øyet og takserte fangsten, og
lotten – kanskje kunne man bestille en flaske fra Vardø med Hurtigruta te
helga…?


Du
skal ikke bli fiskar

{mosimage}Hvem av oss husker ikke fra
barndommen i Berlevåg med den koselige larmen fra kaia. De dype stempelslagene
fra skøytene som kom opp fra banken etter å ha dratt line eller garn. Skipperen
som dirigerte kranen som løfta fangsten, mens han tygde på den utente sneipen.
Karan og mannskapet som sto der med glimt i øyet og takserte fangsten, og
lotten – kanskje kunne man bestille en flaske fra Vardø med Hurtigruta te
helga…?

Drømmen om egen båt og
kjappe penger, fikk en brå slutt hjemme ved kjøkkenbordet og på skolen. Hvem
skulle bli "feskar" i Berlevåg, nei det valget var ikke engang med på
timeplanen verken hjemme eller på skolen. Fra den spede barndom fikk man fra
foreldre og skole høre at fiskeryrket ikke var noe yrkesvalg.

På båtdekket ble man om man
ikke kunne klare noe annet.

Det har vært kystflåten som
alltid har vært sterkest representert i kommunen. Båter på opptil 50 fot som kunne drifte
helårig i bakken og på banken med line, garn og juksa. Etter krigen ble deler
av fiskeflåten tilhørende i kommunen erstattet, men utviklingen videre fremover
stagnerte. Nybyggene, omstruktureringen i fiskeflåten gikk liksom forbi
Berlevåg.

{mosimage}Det var mangel på kapital blant de unge, og i fiskarmanntallet fra
kommunen ble gjennomsnittsalderen på fiskerne stadig mer "modne" – det ble en
kraftig forgubbing. Glansen av den ledende fiskerikommunen fra 30 tallet ble
stadig mer falmet. De unge gjorde andre yrkesvalg.

Tidlig på – 50 tallet ønsket
sentrale myndigheter å etablere en egen skole i Finnmark for utdanning av
fiskere, skippere og annet fagfolk innenfor fiskeriene. Lokalpolitikerne i
Berlevåg var raskt på banen for å lansere kommunen som det optimale
etableringssted. I de politiske rundkastene rundt stedsvalg ble Berlevåg raskt
skjøvet ned på aktuelle etableringssteder, og 4. juli 1955 ble Fiskarfagskolen
i Honningsvåg offisielt oppstartet.

I 1962 innførte man 9- årig
ungdomsskole i Berlevåg og da ble det innført grunnleggende fiskerifag og
motorlære. Valgfaget ble ikke spesielt populært. Elevene valgte det bort – og
de unge har fulgt foreldrenes ønske: – Du
skal ikke bli feskar.

 

Under vårfisket i 1924 ble
det ilandført 18.5 millioner kilo fisk i Berlevåg, det er en rekord som
visstnok står fremdeles i dag. Den gang kunne det være opptil 2-3000
tilreisende fiskere, som jaget etter torsken på vårtorskefisket – og leverte
fangsten ved anleggene i Berlevåg.

 

{moscomment}


Oppdag mer fra Berlevaagnytt.Com

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.