Leserinnlegg: Noen tanker og refleksjoner om utviklingen for framtiden

Jeg føler meg heldig. Akkurat i disse tider er jeg inne i det trettende året som innbygger i Berlevåg. Det vil være en overdrivelse å si at jeg ikke var litt skeptisk den første tiden her. Men angrer jeg på at jeg ble her? Nei!

Jeg vil hevde at i løpet av de siste årene har det skjedd enormt mye i Berlevåg som viser at man ønsker å få ting til her. De fleste har nok helt sikkert fått med seg at vi står foran et industrieventyr her i Berlevåg. Jeg skal ikke i skrivende stund gå nærmere inn på akkurat det. Men det er etter min mening ganske mange som kan trekkes litt ekstra fram når det gjelder hvor Berlevåg står akkurat nå i forhold til dette. Det skal jeg komme tilbake til. Med utvikling er det også alltid utfordringer.

Det er ikke tvil om at Berlevåg ønsker å skape utvikling og nye arbeidsplasser, samt trygge det som er. Som samfunn er vi avhengige av at folk flytter til Berlevåg. Når folk flytter fra plassen er det også utfordringer med å få nye inn i stillinger som allerede er. Nye tilflyttere trenger en plass å bo. Det er faktisk avgjørende for alle som kommer. Etter min mening ser man nå i Berlevåg at folk i større grad tar vare på hus og pusser opp. Det er supert. Likevel tenker jeg at vi trenger bygging av nye boliger for å kunne få nye tilflyttere til plassen som vil bosette seg. Det gjelder også for berlevåginger som ønsker seg tilbake. Markedet for huskjøp eller leie er smalt i dag og består i stor grad av «gamle» hus som kanskje ikke en tilflyttende familie er ute etter. Å ha stort fokus på å få regulert områder for boliger eller boligfelt må være viktig, tenker jeg. Det haster faktisk når industrieventyret skyter fart. Ja, jeg velger å bruke ordet NÅR, nettopp fordi jeg har troen på det. Det finnes nok planer for boligtomter i Berlevåg, men de hører fortiden til og er gått ut på dato for lenge siden. Tro om Berlevåg kommune blir en av de mest attraktive stedene man kan investere i bolig framover? Ja, hvorfor ikke?

Helsesenteret har nok sett sine beste dager, slik det fremstår i dag. For ikke lenge siden gikk jeg tur forbi dette bygget. Jeg kunne da se en eldre mann som stod og tittet ut av de store vinduene der. Tanken slo meg at han kanskje var en tidligere fisker som stod og tittet ut på havet. Men jeg la vekk den tanken ganske raskt, fordi når jeg tittet meg rundt kunne jeg ikke se noe hav.

En ting er i hvertfall sikkert, etter min mening. Fjærtoftbruket med tilhørende bygninger er ikke noe stolthet å vise fram for dagens innbyggere og fremtidige tilflyttere. Noe må virkelig skje. Det er direkte helsefarlig slik det framstår, både fysisk og psykisk. Om bare kommunen hadde fått tak i dette arealet, tenker jeg. Det ligger enorme muligheter her. Ja til og med når det gjelder utsikt mot havet.

Hvem setter så retningen for utvikling i et samfunn? Jeg tenker at det gjør folket. Blandt annet gjennom de folkevalgte. Når flertallet i et hvert kommunestyre har sagt sin mening, viser man tydelig en retning man ønsker for samfunnet når det gjelder utvikling. Selve kommunestyret skal ta beslutninger. Dette gjøres på grunnlag av en dyktig administrasjon i kommunen som er med på å legge til rette for at beslutninger kan tas. Jeg blir imponert over arbeidskapasiteten til vår administrasjon med tanke på ressursene som er tilgjengelige.

Det er også flere andre personer som virkelig legger til rette for utvikling på plassen, som jeg vil fremheve. Nettverket som disse har opparbeidet seg over tid er enormt. Det strekker seg regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Etter min mening gjør dette det slik at Berlevåg som samfunn er i en enorm utvikling som blir lagt merke til langt utover vår kommunegrense. For meg er dette tilrettelegging og en næringsutvikling som er særdeles framtidsrettet.

Hilsen

Kenneth Hammari