Linefiske utenfor Berlevåg

{mosimage}Kystfiskerne er Barentshavets virkelige slitere. I vinter har de virkelig fått lønn for strevet. Stortorsken betales med over 30 kroner kiloet.
Mørket er trolsk. Omgivelsene er bare nyanser i sort hvor natt, sjø, og horisont har grodd sammen bortenfor båtrekka. Det er et ensomt sted utallige sjømil fra land, nord- nordvest i Barentshavet. Det er her den 53- fots store ”Reinbøen” av Berlevåg, med et mannskap på tre har sin faste fiskeplass med 70 stamper tradisjonell makrellegnet line.

{mosimage}Linefiske utenfor Berlevåg

Kystfiskerne er Barentshavets virkelige slitere. I vinter har de virkelig fått lønn for strevet. Stortorsken betales med over 30 kroner kiloet.

Mørket er trolsk. Omgivelsene er bare nyanser i sort hvor natt, sjø, og horisont har grodd sammen bortenfor båtrekka. Det er et ensomt sted utallige sjømil fra land, nord- nordvest i Barentshavet. Det er her den 53- fots store ”Reinbøen” av Berlevåg, med et mannskap på tre har sin faste fiskeplass med 70 stamper tradisjonell makrellegnet line.

Linefiske er en utgammel fiskemetode som har vært brukt her i Berlevåg i uminnelig tid. Det fortrekkes også ofte i dag fordi det gir bedre fangst og et førsteklasses råstoff. Et fiske som er økologisk nyttig og sunt, linefiske skaper stor sysselsetting på land med lineegning og videreforedling av fangst. I Berlevåg har man i årevis satset på å beholde en mindre kystflåte av mellomstore fartøy som drifter med line.

{mosimage}- Linefiske gir de største ringevirkningene i lokalsamfunnet. Selvsagt kunne man modernisert med autoline, eller lineautomat på land, men det vil bety svært store investeringer og ombygging av fartøy.

Fiskeriene og kvoteordningene er for usikre i dag. Finnmarkskysten trenger nå trygge og langsiktige rammer for å gjenoppbygge fiskeriene, mener skipper Terje Andersen som fører skuta rett sørover mens lina forsvinner i mørket bak oss.

På dekk er det Frank Anders Lorentsen og Roy Arne Berg som baler med linestampene med redskapen som er på vei over rekka og i dypet. Mange tunge løft i et djevelsk tempo. Slik går natta, sørover med ene settet, nordover med de neste 30 stampene.

Det er blitt langt på dag før de første stampene kan dras. Vinden fra nord har frisket på, og har med seg tette snøbyger, tungsjøen ruller ubønnhørlig mot skipet. Det er kaldt, vått og bistert der på dekket mens lina langsomt trekkes opp fra dypet. Skipet går på autopilot, og mannskapet gjør seg klar for å hente inn fangsten,

{mosimage}

– Stortorsk, ropes det ved rekka når de første krokene av lina kommer opp, en virkelig rusk av en Barentstorsk skal bli den første. Tett fulgt av den ene stortorsken etter den andre, og de første stampene gir en helt eventyrlig fangst. Glemt er sur nordavind og snøbyger, time etter time hales lina, fisk kleppes, bløgges og sløyes. Etter hvert fylles karene med isvann og eventyrlig fangst der ned i buken på skipet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er en artikkel skrevet av Tor Schulstad, som vi har fått publisere på Berlevaagnytt

Tidligere publiserte artikler fra Tor er:
* I pappas fotspor