Magiske «Hofftoner»

Et nesten fullsatt
Berlevåg samfunnshus, var vitne til noe magisk lørdag ettermiddag
og kveld. Konserten «Snart gryr en dag», fikk applausen til
historiske høyder.

Undertegnede kan ikke huske siste gang
det var slik publikumsentusiasme på samfunnshuset. Folk sto i i
flere minutter og trampeklappet, mens de ropte «Mere! Mere!». En
reaksjon som var meget fortjent. Det som ble presentert av Berlevåg
blandakor, musikerne i Scene Finnmark, dirigent Tor Halvard Nilsen,
Sibet Hoff og ikke minst fantastiske lokale solister, var rett og
slett magisk!

Et nesten fullsatt
Berlevåg samfunnshus, var vitne til noe magisk lørdag ettermiddag
og kveld. Konserten «Snart gryr en dag», fikk applausen til
historiske høyder.

(alle foto kan klikkes på for større utgaver)

Undertegnede kan ikke huske siste gang
det var slik publikumsentusiasme på samfunnshuset. Folk sto i i
flere minutter og trampeklappet, mens de ropte «Mere! Mere!». En
reaksjon som var meget fortjent.

Det som ble presentert av Berlevåg
blandakor, musikerne i Scene Finnmark, dirigent Tor Halvard Nilsen,
Sibet Hoff og ikke minst fantastiske lokale solister, var rett og
slett magisk!

Skolelærer

Navnet på forestillingen «Snart gryr
en dag», vil nok de fleste kjenne igjen som tittel på en av Trygve
Hoffs, mest kjente sanger. Og det var nettopp han som ble hyllet på
samfunnshuset, lørdag. I to avdelinger med  elleve sanger i hver,
fikk vi et innblikk i de mange fantastiske melodier, og ikke minst
tekster, den gamle skolelæreren har laget.

For det var nettopp dette
Hoff begynte som, på Berlevåg skole, tidlig på sekstitallet. I
programmet til forestillingen, hadde Odd Marino Frantzen skrevet litt
om komponisten, revyforfatteren og kordirigenten Hoff. I tillegg sto
også datteren Sibet Hoff, for mange gode historier om sin far. Hun
var også solist på flere av sangene.

Ståle Hoff

Med hele 22 sanger blir det vanskelig å
fortelle for mye om alle, for høydepunktene sto i kø. Det hele
startet for eksempel med at koret kom inn, dekket til med tørkler,
og sang tittelsangen på forestillingen. Måten lys og musikk ble
brukt til å skape stemning, satte standarden for resten av kvelden.
Deretter presenterte Sibet Hoff seg, med vakker sang og gode
historier. Hun Sang blant annet to av sangene til eldste broren Ståle
Hoff, som vil være å finne på en cd som gis ut om ikke lenge. Undertegnede syntes spesielt teksten til «Noen kommer, noen går»,
var utrolig vakker.

Det som Sibet Hoff ikke nevnte, var at broren en
kort periode fulgte i fotsporene til faren, som lærer på Berlevåg
skole. Ståle gikk dessverre bort i 2010, etter lang tids sykdom.

 

Ferske solister

 

 

I første avdeling fikk vi, i tillegg
til Sibet Hoff, også oppleve flere av korets egne solister. Først
ut var yngste kormedlem, tiendeklassingen Anneli Pedersen. Hun fikk
nok lokket frem en god del tårer blant publikum, med sin vakre
stemme på «The Angels sing». Så ung og så talentfull, er hun
rett og slett en fryd å høre på. Hun ble tett etterfulgt av Hanne
Merete Morso Johnsen, som sang vakkert om «Prinsessa i tårnet».

Begge disse er ganske ferske solister, men det var garantert ikke
siste gang de trollbandt sitt publikum. Dirigent Tor Halvard Nilsen
sang også en sang, «Vise tell ho Gudrun».

 

Den handler om bestemora
til gitaristen i Scene Finnmark, Asbjørn Ruud. Første avdeling ble
avsluttet med en litt annerledes versjon av «Har en drøm», hvor
Eirik Nilsen var solist. Personlig må jeg si at denne versjonen,
falt veldig i smak.

 
Skuespillerprestasjoner

Etter nøyaktig tjue minutters pause,
var det klart for andre avdeling. Den startet med «Nocturne i nord»,
før det ble både «Sommerdrøm» og «Sommartid». Sistnevnte var
Trygve Hoffs oversettelse av George Gershwins «Summertime», vakkert
sunget av Sibet Hoff. En av de tingene som slo veldig godt an blant
publikum, var skuespillerprestasjonene til koret. Noe som kom veldig
godt frem når Stig Søreng, godt hjulpet av resten av gutta i koret,
fremførte «Alt e stampa».

Neste solist ut var Kai Eirik Espedal,
som imponerte med sin tolkning av «Gravskrift over en spellemann». En sang som svinger fra trist tekst på versene, til «sudeliatten
da» på refrenget. Ifølge dirigenten var dette en fransk metode,
for å dempe det triste budskapet i sangen.

 

Magisk slutt

  Før «I natt såg vi Pan» sa Sibet
Hoff, at den sannsynligvis handlet om mora Kari, som også var til
stede på samfunnshuset lørdag. Deretter fulgte en av de mest kjente
sangene til hovedpersonen, som visstnok skal handle om Berlevåg,
nemlig «Kjærlighetsvise i mørketid». Konserten ble avrundet på
en vakker og stilfull måte, først med «Aldri mer Hiroshima» og
helt til slutt «Tusen lys».

På den siste var solisten ingen
ringere enn korets egen dirigent, Ann «Lille» Søreng. Denne ble så
å si helt gjennomført, med publikum stående og synge med. Jeg tror
nok mange er enige med meg, i at det var et utrolig magisk øyeblikk.

 

Terningkast

 

 

Det er jo vanlig ved slike
konsertanmeldelser, å gi en karakter i form av terningkast. Hvis jeg
skulle gjøre dette, ville jeg nok ende på en sterk sekser! Hadde
jeg i tillegg fått høre «Jentan på fileen», eller min personlige
favoritt «Mørketidsblues», ville jeg nok måtte tegne flere
prikker på terningen.

Det siste er min rotete måte å si at dette
personlig, var en av mine beste opplevelser på Berlevåg
samfunnshus.

Jeg har en mistanke om at jeg ikke er alene om å mene
dette.