På gamle tomter!

Kjære berlevåginger!

Om litt over en uke vender jeg nesa sørover, og jeg vil gjerne formidle følgende: Å komme til Berlevåg er som å komme hjem! Dere KAN virkelig det der med å få folk til å kjenne seg velkommen! Jeg har kost meg fra det øyeblikk jeg satte stortåa på runwayen på flyplassen:) Det kjentes IKKE som om det er 30 år siden jeg flyttet – selv om antall grå hår og rynker forteller meg at årene har visst gått…:) 

Det har gått som jeg håpet: det ble masse skravling ,med masse mennesker og masse kaffe! Det er en utrolig gjestfrihet her! Det har vært en flott opplevelse å forrette gudstjenester i "min" kirke, ja, å være prest her igjen. 

Presteboligen er et kapittel for seg selv: topp moderne, lun, lettvint, godt utstyrt m.m.! Så liker jeg at man har beholdt romløsningen fra den boligen som en gang var mitt hjem…:) For en som er litt trøtt om morgenen er det helt ok at det er så kort vei til arbeidsplassen:) Og hvilket utsyn! Jeg kan fremdeles se og se og se på hurtigrutene som legger til kai og et mer eller mindre rolig/urolig hav, ofte i trolske belysninger… 

Det var flott å få oppleve Sommer i Berlevåg – selv om kjevebeina ble litt slitne etterhvert:) Jeg er imponert over hva dere får til!  Jeg vil også gi ros til kommunen som viser en så positiv interesse for kirka, ikke minst i forbindelse med prestesituasjonen! Ikke alle kommuner hadde gjort det! 

Prestestillingen i Berlevåg er nå utlyst med søknadsfrist 28. august. 

Jeg vil også rose den kirkelige staben – de er dyktige! De har en slitsom situasjon der de uopphørlig skal forholde seg til en rekke prester som alle gjør ting på sitt vis! Jeg vil takke de ansatte for flott innsats, vennlighet, humor (ikke minst!) og hjelåpsomhet. 

Og da er det i grunnen bare å si: Takk for at jeg fikk komme hit, for all prat og kontakt, og for det overskuddet jeg har fått ved simpelthen å være her og treffe dere:)  Jeg kommer igjen, om så "bare" på besøøk – man må jo stikke hjemom:) 

Mvh. Kari prest