Rampestreker dratt litt for langt?

{mosimage}At det til tider er barn og unge som finner på en rampestrek eller to, er vel ingen hemmelighet, og vi har vel alle hatt det morro i oppveksten med både rabarbraslang og dørklokkeringing.

Det er derimot gjerne en plass man drar en grense mellom en rampestrek og hendelser som kan få konsekvenser man gjerne ikke tenker over.

{mosimage}At det til tider er barn og unge som finner på en
rampestrek eller to, er vel ingen hemmelighet, og vi har vel alle hatt
det morro i oppveksten med både rabarbraslang og dørklokkeringing.

Det
er derimot gjerne en plass man drar en grense mellom en rampestrek og
hendelser som kan få konsekvenser man gjerne ikke tenker over.

Knust vindu
– En gang mellom søndag og i dag, onsdag har noen greid å knuse vinduet i huset mitt, sier Odd-Vidar Hansen. Det er ett lite hull som kan minne om steinsprang og jeg har fått med meg at det har vært noen ramp springende rundt med sprettert i nabolaget i det siste.
– Ja, æ kalle dem ramp når dem greie å prestere å knuse vinduet, sier Odd-Vidar som håper at noen foreldre har hatt angrende syndere hjem og kan gjøre opp for poden sin.

{mosimage}Ikke eneste tilfellet
Rett etter Berlevaagnytt hadde vært å tatt bilder i denne saken, ble vi kontaktet om ett lignende tilfelle, der stenkasting regelrett utviklet seg til terrorisering av en familie i Berlevåg. I fortvilelse over å bli plaget av en gruppe ungdom, forsøkte også familien å kontakte politiet ved flere anledninger, uten at dette førte frem.

Vi mottok ett leserbrev som vi legger ut i sin helhet, og minner om at det er konsekvenser på det meste man gjør. Politibemanningen i distriktene er ett tema diskutert før, og det viser seg igjen å være ett problem tydeligvis.

"Æ vil at dette skal komme ut for
ettertanke for de som har det moro på andres bekostning.
Og rette ett spørsmålstegn
på hvor er politiet her i Berlevåg vår når vi
trenger dem?

På søndags kveld er det en
klikk med ungdomsgutter ute og har tydeligvis svært lite å
gjøre.

Æ sitt i telefon da æ høre
at det smeller i kjøkkenruta. Går ut i gangen for å
finne ut hva som skjer. Da smeller det en gang til, det e stein som
blir kasta på nytt i vinduet.

Æ spring ut på trappa etter
de som gjorde dette, de gjemmer seg bakom ett nabohus.

Æ rope ut t dem at den stein
kastinga skal de bare gi sæ f… i!

Æ gir også klar beskjed at
æ kommer til å ringe Politiet hvis de ikke stopper.

Går inn og setter meg igjen.
De bare fortsetter med steinkastinga og
for kvær gang det smalt i vinduan så setter hunden i gang
med et spetakkel uten like, som igjen vekte jentungen.

Ringer da til Politiets nødnummer
112 og forklarer de hva som skjer.

Sier til Politivakta at det er
ingenting æ kan gjøre sjøl for å få
de til å kutte ut, æ var aleina hjemme med ett barn på
2 år.

Han ringer meg opp igjen etter å
ha undersøkt om hvem som har vakt.
Fikk beskjed at det var kun Politi på
jobb i Mehamn.
Han bare beklaga, det var ingen hjelp å
få i fra den kanten.
Ei mer likegyldig holdning skal du
leite lenge etter!

Ka ska man gjøre i en slik
situasjon???
Æ måtte bare sitte inne i
mitt ega hjem å godta at rampen fikk gjøre slik de
ville.
Ringte andre plasser etter hjelp, men
det var begynt å bli seint.

Da dette hadde pågått i ca
en time blei det enda verre…
Ungdommene delte seg, noen på
fremsia og noen på baksia av huset slik at det smalt i
vinduene "overalt".

Har en 2 åring som hyler, en hund
som bjeffer og æ sjøl var potte tett av astma.

Skal det ikke stoppe snart?
E det ikke meninga at men skal få
fred i sitt eget hjem engang?

Dette er ikke rampestreker. Disse
ungdommene krysset en grense for hva som er akseptabelt, når det går utover ett lite
uskyldig barn som ligger og er livredd fordi det smeller i vinduene.

Den her natta var helt ødelagt.

På tirsdag drar vi opp på
Politistasjonen for å anmelde hendelsen.
Der fikk vi beskjed om å komme
tilbake på torsdag fordi det var ingen Politi på jobb før
da.

Vi klarer etter hvert å få
tak i navnene på rampen som hadde gjort dette.
Vi kjører ut for å finne
disse, hvor æ da gjenkjenner den ene personen.

Vi ringer igjen Politiets nødnummer.
Forteller at vi har fått tak i
alle navnene på de som var og kasta stein på søndagen.
Igjen blir vi møtt med ei
holdning om at de ikke brydde seg, det var fremdeles ingen på
jobb her i Berlevåg.

Så i denne stund er vi på
tur etter rampen for å få tak i dem.

Er det blitt slik at vi som vanlige
mennesker må ordne opp i saker og ting sjøl for å
få ro?

Er borgervern veien vi må gå
for å føle oss trygge på å få hjelp
når vi trenger det?

Denne hendelsen er jo egentlig bare en
liten "bagatell", men vi ser jo at Politiet kan man ikke regne
med å ha som sikkerhet i denne bygda.

Kristine Loe"