Rettferdighet for hyttefolk i Berlevåg?

Leserinnlegg opprinnelig på trykk i Finnmarken 28. april 2010

Jeg var tilhører på Berlevåg kommune sitt møte torsdag 21. april for å høre på behandlingen av Reguleringsplan for Store Molvik, en sak som angår meg i likhet med de andre som har hytte/ fritidsbolig i dette området.

 Jeg forlot møtet før det var slutt fordi jeg innså at saken om atkomstveier til hyttene allerede var avgjort. Begrunnelsen fra ordfører var ganske enkel: Når hytteeiere i Kongsfjorddalen ikke lenger skulle kunne kjøre fra hovedveien til hyttene sine, så skulle ikke hytteierne i Store Molvik heller få lov. Det skulle være rettferdighet og ikke forskjell på folk. Dermed kunne jo ikke Arbeiderpartiet gjøre annet enn å støtte innstillingen, og representantene for Høyre og Fremskrittspartiet samt partiløse tilhørere kunne bare sitte der og skamme seg over sin reaksjonære egoisme.

 Men etter min mening er ikke «rettferdighet» så enkelt i denne saken. For det fins hytter også andre steder i kommunen vår: I Skonsvikdalen, Svartnesdalen, Storelvdalen, Russevika, spredt langs veien fra Berlevåg til Kongsfjord. Dette er vel ikke regulerte områder, men hvis det skal være likt for alle, må et eventuelt forbud mot å kjøre fra hovedvei til hytte også gjelde disse hytteeierne.

 Jeg må innrømme at jeg ikke forstår helt forslaget om de «nye» atkomstveiene i Reguleringsplanen. På kartet mitt fra 1981 er tegnet inn fem private veier, og med ett unntak er fire av disse borte fra planen. I stedet er det tegnet inn nye atkomstveier, slik at de som sokner til dette område får lov til å kjøre opp til hytten sin, sette fra seg eventuell bagasje, og kjøre tilbake til en skikkelig parkeringsplass (!) Jeg skjønner ikke hvorfor de fire veiene er borte – de har jo tross alt vært i bruk i nesten 30 år før Reguleringsplanen tegner de nye veiene. Jeg synes dette er forskjellsbehandling.

 Det ble uttalt på kommunestyremøte at folk hadde tatt seg til rette i Molvik. Jeg tok dette veldig ille opp. Da vi kjøpte vår sjøsamiske eiendom med hus (23 kvadratmeter) og sjå (10 kvadratmeter), var det allerede kjørespor inn til huset/hytten, og atkomstveien dit skriver seg i hvert fall tilbake til 1956. Jeg vet ikke hvor lenge de andre veiene som er borte fra kartet, er blitt brukt, men de er uansett vært i bruk siden 1981. Det vil med andre ord si at de har vært brukt i flere årtier, og før nå har ingen politiker i Berlevåg kommune så vidt jeg vet hatt noen innsigelser til dette. Jeg trodde at det var noe som het hevd, og kan med min beste vilje ikke skjønne at veiene skal ikke kunne fortsatt benyttes fordi folk i Kongsfjord ikke får kjøre til sine hytter.

 Skjønt vei – det er nokså pretensiøst å kalle dette for «veier», i gamle dager ville man vel kalt dem «kjerrevei» eller «kløvsti», kjøreveiene går over stein og lyngrabber, og noen vises knapt i terrenget.

 Min oppfatning av «rettferdighet» er en annen enn Arbeiderpartiet sin. Jeg synes ikke at en praksis som skriver seg langt tilbake i tid – da tidligere hytteeiere «tok seg til rette» ved å lage seg en kjørevei til sin fritidsbolig – skal erklæres ulovlig fordi  «det skal være likt for alle».  Jeg syns det er urettferdig at jeg heretter må kjøre vinterbrensel i trillebår fordi vår eiendom starter 20-30 meter fra hovedveien. Det er greit å se på dette som god styrketrening, men jeg vil helst velge treningsaktivitet selv.

 Jeg kjenner ikke forholdene i Kongsfjorddalen, men kanskje de som allerede har tillatt seg å lage en privat avstikker fra veien, skulle få forsette med det. Da hadde vi sluppet en konflikt som ingen er tjent med. 

Vigdis Jørstad Nilsen 
 

sitat: 

Min oppfatning av «rettferdighet» er en annen enn Arbeiderpartiet sin.