Senkingen av erstatningshurtigrute M/K Vaaland ved Kjølnes.

Det er i år 80 år siden denne hendelsen fant sted på kysten av Finnmark.

M/K Vaaland var bygd i Boston USA i 1902 som,MATCHLESS og ble kjøpt i 1917 av A/S Vesterhav Fiskeriselskab i Stavanger, og i
1918 av Thv. Brox, Tromsø og ble døpt M/K VAALAND satte i
1919 inn en ny råoljemotor på 130/200 HK.Avance.

Vaaland har nummer T-1-TD merke L.H.S.H og var 106 bruttotonn  sist klassifisert i 1940. Tillatt å føre 20 passasjerer.

M/K Vaaland ble plassert i den såkalte «erstatningsruten». Tidligere ble hun brukt som fiskekutter. Fra høsten 1941 gikk de vanlige hurtigrutene med gods og passasjerer ikke lenger nord enn til Tromsø både på grunn av krigsfaren fra Britiske og Sovjetiske ubåter og fly som var aktive på Finnmarkkysten. Flere av de vanligeHurtigruteskipene hadde blitt senket med store tap av sivile liv og det ble derfor besluttet å sette innmindre fartøyer som fiskekuttere, ishavsbåter og andre mindre skip inn i de nordligste rutene for å frakte post, passasjerer og smålaster. Den ble kalt «erstatningsruten», og administrert av Vesteraalens Dampskibsselskab. Totalt ble det brukt 27 fartøyer til denne tjenesten (Tromsø-Kirkenes), 3 gikk tapt, det var M/K Vaaland, M/K Moder II og M/K Uløy. Den opprinnelige tjenesten sør for Tromsø fortsatte som før.

Beskutt og senket 19/1- 1942 av russisk ubåt K 22 ved Kjølnes utenfor Berlevåg på reise Tromsø til Vardø med stykkgods. 1 person omkom.

Her følger et utdrag fra sjøforklaringen den 26. januar 1942 på Lyngen sorenskriverkontor i Tromsø.

Rapport av Hans Brox fører av M/K Vaaland.

Mandag den 19/1-1942 klokken 09.00 gikk vi fra Risfjorden. Da vi var kommet på Koifjorden så vi en ubåt utfor Gamvik, da den ikke ga noe tegn fortsatte vi til Berlevåg som vi ankom klokken 12.00. Vi ble stående fast i havnen og fikk ekspedisjonsbåten til å slepe oss løs. Gikk fra Berlevåg klokken 14.05. Da vi var kommet utfor Kjølnes så vi en eksplosjon ved Mimona som var grunnstøtt ved Styret øst for Kjølnes. Da vi ikke så noe, fortsatte vi. Omkring 20 minutter senere fikk vi øye på en ubåt omtrent 2,5 nautisk mil på utsiden av oss som gikk østover i omtrent samme kurs som oss. Da den ikke ga noe tegn, fortsatte vi østover, men straks etter fikk vi et skudd som traff rorhuset. Vi begynte straks å fire livbåtene under stadig ild fra ubåten, alle kom i båtene uten rormann Karl Karlsen fra Skjervøy som lå i rorhuset sønderrevet. Da vi fikk første skudd fra ubåten sto matros Gertrum Karlsen og jeg bak rorhuset og studerte ubåten. Da vi holdt på med å sette siste livbåt på vannet fikk skuta et skudd som traff midtskips og skuta sank på ca. 5 minutter. Nedfiringen og innlastingen foregikk med god orden og ro. Vi begynte å ro mot land mens ubåten skjøt flere skudd omkring livbåtene. Vi kom oss til land øst for Styret der det var en gamme. Stuerten som var såret i høyre arm bar vi inn i gammen. Tre mann ble igjen for å passe på han, mens vi andre gikk til Berlevåg for å tilkalle doktor. Klokken 19.30 kom en skøyte med doktor og sykekurv. Den skadde ble ført til Berlevåg hvor han ble innlagt på sykestuen. Alle de andre er uskadd, men intet ble berget av last eller private eiendeler, likeledes gikk skipets journal tapt. Tromsø den 25.1-1942 Hans Brox.

M/K Vaaland ble leid fra THV. Brox i oktober 1941 av Vesterålske Dampskipsselskap og blegjort klar til første tur 1. november, og den ble så satt inn på rutefart på Finnmark. Forliset skjedde på den femte turen på Finnmark. Skipperen forklarer videre i tillegg til sin rapport at de oppdaget ubåten da Vaaland var i nordøstlig retning av Styret og kursen var på Båtsfjordnæringen. Det var stille vær siktbart og klart, og østgående sterk strøm. Ubåten lå ca. 4000 meter nordøstlig for Vaaland, og ikke noe spesielt merke kunne sees på den. Skipperen betraktet den i kikkerten, og den hadde samme kurs som Vaaland. Den var stor og lys gråaktig av farge. Så ble det avfyrt en serie med skudd med kanon fra ubåten, dette kunne ha vert ca. 14.45. Et av skuddene traff i underkant av rorhuset, og Karl Karlsen fra Skjervøy ble drept av dette skuddet. Rattet ble ødelagt så Vaaland var uten styring men holdt seg på samme kursen. Da Vaaland ble truffet hadde den en fart på ca. 7 knop. Man gikk straks i gang med å få ut båtene, livbåten var ferdig utsvingt i davidene og det var ordnet slik med brokene at når disse ble kuttet var båten klar for nedfiring. I ripa på båten var det stukket ned en tollekniv. Skipperen og en av mannskapet firte seg ned i livbåten og lot den sige litt akterover slik at passasjerene kunne komme ned fra hekken. Det var ingen panikk og alt gikk fort for seg. Det var bare tre fire minutter fra skuddseriene ble avfyrt og til at livbåten var klar av Vaaland. Allepassasjerene var om bord i livbåten samt stuerten John Gerhardsen som ble såret av treffet i rorhuset, samt matros Gjertmund Karlsen, maskinist Emil Jensen og styrmann Leonard Bårdsen. Skipperen, Birger Grøttua samt Karl Albertsen hadde tatt seg om bord i Vaaland igjen da de fryktet at livbåten ikke kunne ta alle. De fikk svingt ut lettbåten og satte den på vannet. Mens dette pågikk fikk Vaaland et skudd i vannlinjen midtskips hvor det ble et hull på ca. 2 meter i diameter med nedre kant av hullet i vannlinjen. Skipperen mener at det må ha vært spreng granater som ble brukt. De greide å komme seg uskadd i lettbåten og rodde unna.

Skipperen opplyser at verdiposten og en pengekiste tilhørende Norges Bank var innelåst i et skap oppe på ruffen under brodekket, og at det var styrmannen som hadde nøkkel til den, men at det var umulig å få reddet noe av dette så lenge ubåten skjøt mot Vaaland. Ettersom skipperen forsto skjøt ubåten etter båtene da de rodde vestover for å komme ut av skuddhold. Skuddene falt da ikke på Vaaland men mellom Vaaland og livbåtene og på andre siden av disse. Vaaland sank på 4-5 minutter etter at den hadde fått trefferen i skipssiden. Den sank med akterenden først og han mener at den sank på ca. 40 meters dyp etter det han kunne se på kartet. Da Vaaland hadde gått ned ble det slutt på skytingen. Skipperen mener at pengekisten til Norges Bank avdeling i Vardø som inneholdt 3,7 millioner kroner har gått ned med båten siden den var innelåst i et skap som ikke var truffet. Båtene rodde inn mot land ved Styret og alle passasjerene ble reddet og så vidt han kunne se ble ikke noe av bagasjen reddet unntatt var en kvinne som hadde reddet to vesker. Lasten besto av skotøy, klær og fisk og alt gikk tapt. Skipperen fortalte at på begge skipssider var det på midtskipsbygningen malt norske flagg, og den hadde med store bokstaver navnet og nasjonaliteten malt på skipssiden. Den førte også flagg akter.

Han presiserte at pengekisten ikke kunne ha drevet på land og neppe vil kunne gjøre det. Om muligheten til å berge båten kan han ikke uttale seg om, men tror nok det kan bli vanskelig.Norges bank var også bekymret over det som hadde skjedd med Vaaland. Den savnede pengekisten veide 120 kilo og var lagd av treplater med sink, hengelås og jernbeslag. Om bare en pakke med sedler drev i land ville ryktet gå blant kystbefolkningen. En henvendelse ble sendt til Norsk Bjergningskompani til å levere inn et anbud på heving av skute og pengekiste, men selskapet takket nei. På bare 40 meters dyp var jobben teknisk mulig å gjennomføre, men krigsrisikoen var for stor.

For tiden vil en berging ikke kunne finne sted utalte Norges Bank i en kunngjøring i mai 1942. Inntil muligheten for bergning åpnet seg ville banken ha en mann til å overvåke situasjonen i Berlevåg og området rundt.

Som Alf R. Jacobsen skriver i sin bok Farlig Farvann, Et mysterium av en helt annen karakter fortsatte å leve på folkemunne i mange år etter krigen. Norges Banks pengekiste med 3,7 millioner kroner, som gikk ned med Vaaland utenfor Berlevåg vinteren 1942. Potensielt hadde sedlene fortsatt en betydelig verdi, og bergningsselskapet Høvding Skipsopphugging fikk i 1991 Norges Banks tillatelse til å gjennomføre et søk utenfor Kjølnes fyr. Avtalen ble i 1999 overført til dykkerselskapet Riise Underwater Engineering, som i 2005 senket undervannsroboten mot sandbunnen på 40 meters dyp. Noen timer senere trådte spantene og rekkestøttene frem på sonarskjermen. Vaaland var gjenfunnet, 63 år etter forliset. Men bare skrogdelene av pitchpine og Boston eik hadde overlevd. Den sagnomsuste pengekisten var borte.

Så den kisten ligger nok nedauret i sanden i restene av M/K Vaaland på 40 meters dyp 6 kilometer øst om Kjølnes fyr den dag i dag.(Kanskje?)

Liste over besetning og passasjerer oppsatt av lensmannen i Berlevåg og Gamvik datert 21.01-1942 P. Rabbås.

Mannskap

1. Skipper Hans Brox Lenvik født 28/2-1914
2. Styrmann Leonardh Bårdsen Mehamn født 21/8-1885
3. Matros Birger Grøttua Malangen født 11/5-1921
4. Matros Gjertmund Karlsen Lenvik født 12/10-1917
5. Maskinist Emil jensen Malangen født 25/9-1915
6. Maskinist Karl Albertsen Tromsøysund født 6/9-1898
7. Kokk John Gerhardsen Tromsøysund født 5/5-1916 (såret)
8. Matros Karl Karlsen Skjervøy (omkom ved forliset) 

Liste over passasjerer

• Marthinius Maursund Drammen
• Rolf Skarheim Tromsø
• Thormod Hagen Drammen
• Peder Pedersen Lier
• Ottar Andersen Lier
• Otto Kristoffersen Lier
• Rudolf Meløy Drammen
• Arthur Andersen Oslo
• Ragnar Mathisen Drammen
• Bjarne Johnsen Lier
• Edmund Olsen Drammen
• Edvin Danielsen Kirkenes
• Åsta Elisson Gamvik
• Ole Jakobsen Berlevåg
• Osvald Svenson Berlevåg
• Gustav Guttormsen Berlevåg
• Rudolf Berthussen Berlevåg
• Håkon Hansen Berlevåg 

Kilder Krigsseilerregistret, Minnehallen.no, boka Farlig Farvann Alf R. Jacobsen.

Vadsø 8/2-2022 Tor Edgar Olsen