Stjernekikking langt mot nord

Dem siste par dagene har sikkert noen lurt på hva det er jeg står utenfor huset og kikker på, neida kikker ikke inn vinduene til naboene men stirrer på stjernene.

I fjor høst kjøpte jeg meg noe jeg egentlig alltid har hatt lyst på helt siden jeg som liten unge fikk kikke igjennom stjernekikkerten til en kompis og så kraterne på månen så jeg tok meg råd og kjøpte ett billig ett sånn for å se om det var noe jeg kunne like å gjøre.


Litt dårlig vær til tider for å kikke på stjernene men til tider veldig veldig bra om vinteren men da er det også som oftes veldig kaldt J Noen har sikkert også på skyfrie dager i vinter sett meg gå med nesa i sky men det er ikke fordi jeg er overlegen eller noe slikt bare at jeg studerer himmelen sånn at jeg kan finne frem til forskjellige objekter når jeg kommer hjem.

En annen drøm jeg har er å kunne ta gode bilder av forskjellige objekter jeg ser så langt har det bare vært månen og nå når det har begynt å bli mørkt Jupiter også.Etter at jeg lærte meg litt hvordan noen stjernetegn er for eksempel Cassiopedia og Orions belte her i vinter klarte jeg også å se galaksen Andromeda eller rettere sagt jeg tror jeg fant den galaksen men ble litt skuffet da den bare så ut som en grå bomullsdott og ikke som dem fantastiske bildene man ellers ser fra Hubble J og i Orions belte eller rettere sagt under orions belte finner man stjernetåken orion.Dem siste par dagene med godvær har jeg stått på yttersiden og kikka litt på månen og Jupiter og det har vært noen flotte observasjonsdager, nå når jeg har fått til litt mer med motoren til stjernekikkerten så kanskje jeg får til noen flere flotte bilder av himmelen.

Teleskopet jeg har kjøpt meg er ett fra Sky-Watcher av merket Explorer 130P med motor og sånt det gjør at jeg kan ta bilder bedre eller skulle i alle fall kunne det men så langt siden jeg nettopp har fått til å ”tracke” med motoren ikke kunne tatt gode bilder da måtte jeg manuelt bevege stjernekikkerten etter målet og for eksempel Jupiter beveger seg fort kanskje 5 sekunder eller mindre når man ser på den igjennom en noenlunde bra forstørrelse.
Det gir ikke mange sekundene med åpningstid og dermed får man mest lys og får ikke se dem flotte fargene.

Når man astrofotograferer så har ikke alle objektene farger heller slik man ser av bilder fra Hubble teleskopet for eksempel. Da jeg så det jeg tror er Andromeda og andre stjernetåker så var alt svart/hvit men når man fotograferer så bruker man ett sett med fargefiltre for å få frem dem fantastiske fargene disse objektene har det er hva man kaller Hubblepalett.

Håper på mange gode observasjonsdager nå utover høsten og vinteren, en kikk på alle kraterne til månen, jupiter som ikke har vært nærmere Jorda på over 50 år hvem vet kanskje jeg får noen gode bilder av Andromedagalaksen eller Oriontåken jeg forsøker iallefall å dele mine opplevelser med andre igjennom enten facebook eller kanskje også igjennom her.

En liten forklaring til bildet av jupiter, det vi ser her er jupiter med 4 av sine måner på linje, månene er om jeg har forstått det riktig Europa, Io, Ganymedes og Calypso men det er vanskelig å se hvilke måner som er dem riktige da.