Ungdommen sto til Meget pluss

{mosimage}Andre juledag hadde ”De Miserable junior” sin andre forestilling på litt over et halvt år. Noe man må si er meget imponerende, med tanke på at de skriver og produserer alt selv. Forestillingen het ”O jul med din glede” med 21 nummer, nesten som i en ekte julekalender…

{mosimage}Andre juledag hadde ”De Miserable junior” sin andre forestilling på litt over et halvt år. Noe man må si er meget imponerende, med tanke på at de skriver og produserer alt selv. Forestillingen het ”O jul med din glede” med 21 nummer, nesten som i en ekte julekalender…

Som seg hør og bør var det et åpningsnummer hvor de unge fikk muligheten til å vise frem sine fine nye uniformer, bestående av oransje t-skjorter og kapser. Første akt var lagt til skolen og naturlig nok fikk flere av lærerne, rektor og ikke minst en noe ”nøkkelgal” vaktmester sine pass påskrevet.

Jeg visste ikke at lærerne kjørte stein-saks-papir, for å se hvem som skulle ”plages” med den ene enslige kollegaen på julaften. At vaskerne på skolen er vant med mye rart er godt kjent, men det finns vel {mosimage}grenser for hva de må aksepter, noe de sa fra om til gangs i sin egen sang.

Hårete kirke
Den største overraskelsen for kvelden kom nok da det ble avslørt at leksetimene, faktisk IKKE blir brukt til lekser. Hvordan kan det ha seg at ungdommen, når de blir satt for seg selv, spiller data og surfer på internett? Det er jo ikke slike ting vi voksne gjør i arbeidstiden, er det vel?

I min tid som elev på skolen var julegudstjenesten ikke særlig populær, et syn som tydeligvis ikke har endret seg. Da blir nyheten om dens avlysning populært mottatt, selv om årsaken var hårete muggsopp. Et nummer som vekket latteren hos de fleste i salen.

{mosimage} Hva er vel revy uten et skikkelig eventyr? Denne gangen hadde De Miserable junior tatt for seg eventyret om pannekaka. Som kjent hopper den ut av panna og triller av gårde. På sin vei denne gangen møtte den både et dophode, Bjarne Stone og ikke minst en av de lokale hurraguttene, som faktisk klarte å lure pannekaka, etter eks antall drinker. En meget morsom vri fra de unge og kreative.

Til slutt i første akt var det de mer kroppsfikserte sin tur til å eksponere seg. Blondinegjengen som bare var sååå klare for gutta som trener/boler sine kropper store. Noe ungdomsrevyen er flinke til er å ta problemene i samfunnet og sette de skikkelig på spissen, uten at så alt for mange blir sure etterpå.

{mosimage}I andre akt var vi flyttet inn i stua til en helt vilkårlig familie. De Miserable junior poengterte etterpå at de ikke hadde noen spesielle i tankene, men mer generelt de godt voksne, som ikke helt har latt slipp på ungdommen i seg. Spesielt godt kom dette frem i moren (spilt av Vilde Richardsen) som i annen hver setning spurte barna om rumpa hennes så fin ut. At hun i tillegg poengterte for de små hvor farlig det var med alkohol og dop og sånt, for så å gjøre seg klar til julebordet. Viser godt det snev av dobbeltmoral mange ungdomsforeldre i dag plages med.

Rånenissen
I løpet av andre akt fikk denne familien besøk av nissen i forskjellige former. Den rosa kledde nissen som lurt på om det var noen snille ”søte” gutter der, den sortkledte med ryggsekk som vill gi barna en deilig ”flytende” jul og rånenissen ville ha med småjentene ut på en kjøretur. Naturligvis ble alle disse tre kastet ut av foreldrene.

{mosimage} De siste års fantastiske juletrær og julegater i Værre, fikk også sin oppmerksomhet. Dette i form av en fantastisk versjon av dagens juleordfører, i Marthe Mikalsens skikkelse. Jeg vet med sikkerhet at dette ble godt mottatt av ordføreren selv, som satt like bak meg.

Som nevnt så tok de unge opp tema som opptar dem selv i dagens samfunn og et av dem er det store antall halvvoksne gutter, som skal være så unge og kule. Kjører rundt med høy musikk i bilen og er skikkelig macho overfor unge jenter. En av de fikk sitt pass stemplet andre juledag, men der er ennå noen igjen, så ikke føl dere for trygge…

Alt i alt var det et veldig godt stykke arbeid De Miserable junior hadde lagt ned. Det eneste negative jeg ønsker å ta frem er tempoet på aktene. Det ble kanskje litt vel stressa. De kan med trygghet gi det litt mer rom mellom numrene, slik at folk når å trekke pusten mellom latterkulene.

Forsetillingen er som sagt en total egenproduksjon, sammen med først og fremst Elisabeth og Beate Olsen. I tillegg hadde mange andre vært med og hjulpet og alle fikk hver sin konfekteske etter forestillingen. En av dem som ikke blir nevnt nok er Lars Herrevold, som alltid er å finn bak spakene på lyd- og lysmikseren. Er det ikke på tide at han får kulturprisen? Hører du Bjarne Stein?

Alle bildene i større utgave følger under…