Holmenkollstafetten er kalt vårens vakreste eventyr, men vi har skitraseen fra Berlevåg til Kongsfjorddalen. Den er vårt eventyr.
Noen av oss har sett mange hvite vidder i ulike landsdeler. Vi lyver hvis vi ikke sier at det er vakre vidder både i øst, vest nord og sør i landet vårt. Hva er det da som er så magisk med denne traseen?
Er det Bjørunns turstart med solbærtoddy og sjokolade i Østre gate, er det steggens lokkespråk nederst i Vedalen, er det den øredøvende stillheten, den endeløse Raggovidda der Tanafjorden og Austhavet etter hvert blir blå kulisser på hver sin side? Kan det være disse fantastiske fargekontrastene mellom blått og hvitt som setter oss helt ut! Eller kanskje det er litt av alt? Visst kan det verke i stive lår, visst kan det verke fra gnagsår på omtrent samme sted som i fjor, og visst merkes det i øynene når hvite vidder får reflektere solstråler uten forstyrrende skyer i 9 samfulle timer. Men dette er for bagateller å regne når 10 av oss kan oppleve dette sammen som venner.
Det skal bli veldig mange vindmøller på Raggovidda om det ikke er plass også til deg i årene som kommer…
Bergtatt trønder, Bjørn Leirvik
Alle foto ved kjentmann og humørspreder Asbjørn Nilsen
Oppdag mer fra Berlevaagnytt.Com
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Ser ut som nok en kanonfin tur Dere har hatt/vært med på.
Takk for innlegget, og håper det ikke går sååå lang tid før Dere er i Berlevåg igjen 😉
…9 timer? Kan det virkeligen ta så lang tid for topptrenede atleter som Björn Leirvik og Asbjörn Nilsen at ta seg til Kongsfjord? Er det svensker som smörret skiene?
Dessverre at jeg ikke bo i Berlevag! Det skulle ha vaert min tur! Gratulerer til alle som har deltatt . Hilsen fra Sveits