Vi trodde på trålerne

Etter en pause så kommer nå de resterende artiklene som du også kunne se på utstilling på Havnemuseumet tidligere i år. De er alle skrevet av Tor Schulstad, og nå som tidligere ønsker Berlevåg Havnemuseum tilbakemeldinger på artiklene.

Fisk, fisk og fisk. Det har alltid vært eksistensgrunnlaget for Berlevåg. Uten fisk, uten råstoff – intet arbeid, ikke ”peng” – og hjulene stopper i vårt lille samfunn her på den ytterste kyststripen. Slik har det alltid vært. Derfor sa sentrale myndigheter allerede på slutten av – 60 tallet at satsing på trålere var rett og riktig – det skulle sikre helårs leveranser til fiskeindustrien i Nord- Norge.

{mosimage} Fisk, fisk og fisk. Det har alltid vært eksistensgrunnlaget for Berlevåg. Uten fisk, uten råstoff – intet arbeid, ikke ”peng” – og hjulene stopper i vårt lille samfunn her på den ytterste kyststripen. Slik har det alltid vært. Derfor sa sentrale myndigheter allerede på slutten av – 60 tallet at satsing på trålere var rett og riktig – det skulle sikre helårs leveranser til fiskeindustrien i Nord- Norge. Det lyttet man til lokal. Derfor satset også Berlevåg i 1972 på trålere – det skulle bli en dyrekjøpt erfaring.

Berlevåg Havfiskeselskap AS ble til det året etter initiativ fra kommunens 5 lokale fiskeindustrianlegg. Det var Edvart Fjærtoft, Tor Ulve & Søn, Berlevåg Fiskeindustri, Th Hammer og Clemet Johnsen i Kongsfjord. I tillegg gikk Berlevåg kommune inn med lån og aksjekapital. Det ble søkt om konsesjon for bygging av 3 nye trålere. I 1973 ble det kjøpt ”Andefisk I” og ”Andefisk 2”, nedslitte trålere som skulle pryde havnebildet ved kai mesteparten av tiden. I tillegg fikk havfiskeselskapet trålkonsesjon og støtte fra DUF til nybygg, Berlevågfisk 1, en moderne hekktråler.
Det så lyst ut tidlig på – 70 tallet, selv om to av skipene som skulle redde bygdas fiskeindustri og arbeidsplasser knapt klarte å skjule rustflekkene og en broket forhistorie.

{mosimage} Selskapet fikk raskt økonomiske problemer, og ble tvunget inn i en fusjon med Lofoten Trålerrederi AS. En ny fordelingsnøkkel ble presset frem, hvor 40 % av fangsten skulle leveres i Berlevåg og resten i Lofoten. I 1975 går Berlevåg Havfiskeselskap konkurs. Lokalt lider man store tap.

Det skulle også bli starten på en økonomisk runddans gjennom flere år med nye selskap, aktører og nye foredlingsnøkler på råstoffleveransen. Samt kontroll over trålerne. En fellesnevner hele veien er Lofoten Trålerrederi, som også manøvrerte seg på eiersiden av industribedriftene i Berlevåg. I 1996 ønsker Lofoten Trålerrederi som da kontrollerer kommunens trålerflåte og stedets eneste to gjenværende industribedrifter å legge ned all virksomhet i Berlevåg. Det utløser generalstreik.

Høsten 1996 leverer Myregruppen et nytt driftskonsept for industribedriften i Berlevåg, og et navnebytte til Berlevåg Fiskeindustri AS. Tråleren Berlevågfisk 1 skal levere en del av råstoffet lokalt.

For Berlevåg skulle trålereventyret ende i sviende tap, og hvor trålerkonsesjonene ble av – det eventyret er ikke fortalt ennå.

Se tidligere Tema og innledning her
Innledning– Korsen det va – sånn blei det



Tema 1– Du skal ikke bli fiskar
Tema 2 – Va ikke liv laga

{moscomment}